1. Arter på nett
  2. Moser
  3. Bladmoser Bryophyta Schimp.
  4. Tannmoser Bryopsida Rothm.
  5. Klokkemoseordenen Encalyptales Dixon
  6. Klokkemosefamilien Encalyptaceae Schimp.
  7. Klokkemoseslekta Encalypta Hedw.

Kalkklokkemose Encalypta pilifera Funck

Forrige Opp Neste
Kalkklokkemose. Kalkklokkemose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Fuktige skudd med unge sporofytter med hette.

Dette er en relativt nyoppdaget art i Norge. Den kjennetegnes av omvendt eggrunde blad og tydelig striert sporehus som mangler peristom. Kalkklokkemose vokser på åpne og tørre berg og knauser i kalktrakter i store deler av landet.

Kjennetegn

Sporofytt med hette uten fliker eller frynser, slett kant i nedre del (t.v.). Sporehus mangler peristomtenner (t.h.).

Blad tungeforma med fargeløs hårspiss.

Middels stor klokkemose som vokser i 1–2 cm høge tuer. Bladene er tungeformete til omvendt eggrunde og oftest bredest ovenfor midten. Bladkanten er plan og nerven er kraftig og løper ut i en ganske lang gulaktig eller fargeløs spiss. Sporehus forekommer vanlig og disse er sylindriske og tydelig strierte. Stilken er mørkt rød og opp til én centimeter lang. Peristom mangler. Kalyptraen er stor og omslutter hele sporehuset. Basisen av kalyptraen er jevn uten fliker eller frynser. Sporene måler 30–40 µm i diameter og har brun farge.

Økologi

Kalkklokkemose er i likhet med de fleste øvrige arter i slekta kalkkrevende. Siden arten er relativt nyoppdaget i Norge, mangler fortsatt viktig informasjon om habitatvariasjon. Det ser imidlertid ut til at arten foretrekker lysåpne miljø, men den er også funnet på litt mer skyggefulle bergvegger i blant annet bekkekløfter. Den vokser ofte i bergsprekker og på små berghyller.

Utbredelse

Arten er hovedsakelig i en lavlandsart, men det er også gjort noen få funn i fjellet. Det hersker fortsatt noe usikkerhet om artens norske utbredelse. Videre er arten vidt utbredt østover i Russland, i Nord-Amerika og på Grønland. Den er nylig også rapportert fra de britiske øyer.

Merk: Encalypta pilifera er synonymt med Encalypta obovatifolia (Fedosov 2012, Blockeel 2013), et navn som tidligere har blitt brukt om denne arten i Norge.

Kalkklokkemose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Tørre skudd med sporofytter.

Forvekslingsarter

Hårklokkemose.
Hårklokkemose Encalypta spathulata Müll. Hal.
Rødklokkemose.
Rødklokkemose Encalypta rhaptocarpa Schwägr.

Referanser

Blockeel TL (2013). Encalypta pilifera Funck reinstated to the British flora. Journal of Bryology 35: 310–313.

Fedosov VE (2012). Encalypta sect. Rhabdotheca in Russia. Arctoa 21: 101–112.