1. Arter på nett
  2. Moser
  3. Bladmoser Bryophyta Schimp.
  4. Tannmoser Bryopsida Rothm.
  5. Klokkemoseordenen Encalyptales Dixon
  6. Klokkemosefamilien Encalyptaceae Schimp.
  7. Klokkemoseslekta Encalypta Hedw.

Småklokkemose Encalypta vulgaris Hedw.

Forrige Opp Neste
Småklokkemose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Fuktig tue med sporofytter med hette. Hetta (kalyptra) er uten fliker ved basis.

Småklokkemose er en utpreget varmekjær lavlandsart som har sitt klare tyngdepunkt i kalktrakter rundt Oslofjorden. Den kjennetegnes av sine avlange, butte blader og sporehus uten peristom. Du kan finne arten på åpne og solvarme kalkberg og -knauser.

Kjennetegn

Sporehus med glatt overflate og uten peristomtenner.

Liten til middels stor klokkemose som vokser i 1–2 cm høge tuer. Bladene er smalt tungeformete og har plane kanter. Bladspissen er oftest butt, men kan iblant ha en liten spiss som imidlertid aldri er fargeløs. Sporehus forekommer vanlig, og disse er sylindriske, brune og med glatt overflate. Sporehuset sitter på en oransjerød stilk. Kalyptraen er stor og omslutter hele sporehuset. Basisen av kalyptraen er jevn uten fliker eller frynser. Sporene måler 30–40 µm i diameter og har gulbrun farge.

Økologi

Småklokkemose er den mest varmekjære av klokkemosene våre og vokser på åpne og tørre kalkberg i lavlandet. Den er ofte å finne i bergsprekker eller små hyller i kalkknauser. Den er også registrert på gamle murer og i gamle kalkbrudd.

Utbredelse

Arten har en ganske begrenset utbredelse i Norge, men kan lokalt forekomme ganske rikelig, særlig på noen av øyene i Oslofjorden. Arten er vidt utbredt ellers i Europa og finnes også i Asia og Nord-Amerika.

Tungeforma butte blad.

Forvekslingsarter

Buttklokkemose.
Buttklokkemose Encalypta mutica I.Hagen