Buttklokkemose
Encalypta mutica
Tørre skudd med sporofytter. Sporehuset mangler peristomtenner.
Buttklokkemose er en av våre minste klokkemosearter som kjennetegnes av små tungeformede blad uten spiss og glatte sporehus uten peristom. Artens norske utbredelse omfatter hovedsakelig fjelltraktene der man kan finne den på noe forstyrret baserik jord eller grus. Arten er ganske sjelden.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Liten klokkemose med små, tungeformete blad. Nerven slutter nedenfor bladspissen. Sporehuset er sylindrisk med glatt til svakt striert overflate. Stilken er 2–8 mm lang og rødfarget. Peristom mangler. Kalyptraen er stor, dekker hele sporehuset og er tydelig fliket ved basis. Sporene er 24–32 µm i diameter med mørkebrun farge.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Opphav
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Blad korte, tungeforma til gradvis avsmalende, nerven slutter i bladspissen (t.v. og i midten). Sporehus mangler peristommtenner og er glatt til svakt striert (t.h).
Økologi
Buttklokkemose vokser ofte på tørr, noe forstyrret baserik jord eller grus. Den vokser i et ganske stort utvalg habitater, fra grunnlendt kalkmark, via bergskrenter i skoglandskapet til tørre rabber i fjellet. Arten er konkurransesvak og virker å være avhengig av regelmessig forstyrrelse av substratet.
Utbredelse
Uvanlig, men ganske vidt utbredt på den skandinaviske halvøy, samt Svalbard. Det samme gjelder for store deler av nordområdene i Russland, Nord-Amerika og på Grønland.
