Dødisgrop

Dødisgrop (AB–8). Større eller mindre isklumper kan bli begravd i bre- og/eller breelvmateriale når dette blir avsatt. Dette materialet vil for en tid vil isolere isklumpen og beskytte den mot nedsmelting, men til slutt smelter isen og etterlater seg en forsenkning i terrengoverflaten, en dødisgrop (Bilde 17–18). Uansett om dødisgroper er veldrenerte (når løsmassene er grovkornete eller har stor vanngjennomslippelighet) eller dekket av fuktmark [henholdsvis vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A1 veldrenert mark og  trinn A2 fuktmark], kan de være utsatt for isinnfrysing på seinhøsten og vinteren når marka er frossen. På slike steder finnes natursystem-hovedtypen isinnfrysingsmark. Dødisgroper kan  være fylt av torvmark (våtmarksmassiv) eller en ferskvannsforekomst (liten innsjø) uten innløp eller utløp. Hvilket natursystem som finnes i en dødisgrop (AB–8) avhenger av grunnvannsnivået i området, som i sin tur avhenger av dreneringsforholdene i løsmasseavsetningene.

Dødisterreng (AB–7) og dødisgrop (AB–8). Sammenhengende dødisterreng kan dekke store deler av en dalbunn eller ei dalside, og ha en utstrekning på opp til et par km2. Dødisgroper kan ha en dybdeutstrekning som varierer mellom en liten grop og 10(–30) m. Diameteren kan være opptil 500 m. Flere steder lager større, sammenhengende dødisgroper en større forsenkning i terrenget. Gardermoen-området (Øvre Romerike, Ullensaker, Nannestad og Eidsvoll kommuner, Akershus) utgjør en av de største hevete (isrand)deltaavsetningene i Norge. Der finnes en serie dødisgroper omgitt av dødisterreng (AB–7), som er vernet etter naturvernloven. I dette området finnes også et stort mangfold av innsjøer, blant annet innsjø uten sirkulasjon [fanges opp i beskrivelsessystemet for innsjø som ’andre lokale basisøkokliner’, kombinasjonen av vannsirkulasjon: sirkulasjonssystem (VS–B) trinn 3 uten sirkulasjon (meromiktiske innsjøer; se Artikkel 6 for begrepsapparat knyttet til sirkulasjonssystemer i innsjøer) og vannsirkulasjon: vannutskifting (VS–C) trinn 2 uten utløp]. Flomvassdragene på elvesletta på Romerike (for eksempel fra gården Sand nordover til Nordputten i Ullensaker, Akershus) huser svært særpreget natur (natursystem-typen åpen flomfastmark [3] åpen sand-erosjonsflommark; se Artikkel 14: B).