Glintrand (IK–5) er et eksempel på en landformenhet som (i likhet mange andre landformeheter) er knyttet til bergartenes struktur. Akkurat som landformene er bergartene dannet av prosesser knyttet til jordas indre og ytre krefter. Fjellkjeder er dannet som resultat av kollisjoner mellom kontinenter fulgt av at tjukke bergartslag er skjøvet over hverandre. Kanten av et slikt skyvedekke framstår ofte i landskapet som en brattkant, en glintrand (Bilde 4). En typisk glintrand (IK–5) er fra noen titalls til flere hundre meter høy og kan strekke seg som sammenhengende brattkant over lange avstander. Tilsvarende landformer med mye mindre utstrekning (små ’benker’ eller bratte partier i landskapet med høyde fra 1 til 50 meter) er vanlige, mern unkluderes ikke i landformenheten glintrand (IK–5).

Utbredelse og forekomst

Glintrand (IK–5). Skyvedekker er vanlig langs hele den norske fjellkjeden (’Langfjella’), og glintrand (IK–5) forekommer derfor mange steder. Typiske eksempler er kanten av Hallingskarvet (Hol, Buskerud) og ’gaissene’ i Finnmark. Stedvis finnes bare en rest av skyvedekket igjen som et platåfjell (det mest kjente eksemplet er Hårteigen på Hardangervidda).