T11 Dødt animalsk materiale
Dødt animalsk materiale omfatter åtsler (døde dyr) som ligger på land og andre tørre materialer av dyreopprinnelse, for eksempel hud, skinn og fjær.
- Innhold
- Kort om hovedtypen
- Utfyllende beskrivelse
- Avgrensning mot andre hovedtyper
- Kort om grunntypeinndelingen
- Andre lokale basisøkokliner
- Tilstandsøkokliner
Kort om hovedtypen
Dødt animalsk materiale omfatter alt dødt organisk materiale av animalsk opprinnelse som ligger på land.
Utfyllende beskrivelse
Dødt animalsk materiale omfatter alt dødt organisk materiale av animalsk opprinnelse som ligger på land, det vil si alle åtsler (Bilde 1) og invertebratrester som ligger på land (også marine åtsler som er skylt opp på land), samt tørre materialer av animalsk opprinnelse (Bilde 2).
Store ansamlinger av rester av døde invertebrater som kan forekomme på tørre steder, for eksempel inni hule trær eller under løs bark, har ofte spesielle arter knyttet til seg. For disse assosierte artene fungerer imidlertid invertebratrestene mer som næring enn som substrat (livsmedium), og hovedregelen er derfor at livsmediet som de døde invertebratrestene befinner seg i også skal regnes som livsmedium også for disse assosierte artene.
Dødt animalsk materiale omfatter et stort spekter av modifiserte livsmedier, for eksempel bearbeidet hud, skinn og fjær fra vertebrater og tørket invertebratmateriale.
Avgrensning mot andre hovedtyper
Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:
- Avgrensningskommentar 6 - umodifiserte samt mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2), ved-livsmedier (T6), dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)] og syntetiske livsmedier [syntetiske livsmedier i marine systemer (M9), syntetiske livsmedier i ferskvann (F6) og syntetiske livsmedier på land (T13)]
- Avgrensningskommentar 28 – dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)
- Avgrensningskommentar 29 – dødt animalsk materiale (T11) og dyremøkk og fuglegjødsel (T12)
Kort om grunntypeinndelingen
Livsmedium-grunntypen dødt animalsk materiale har en karakteristisk assosiert fauna av åtseletere, deres predatorer og parasitter på disse. Insektgruppene biller og tovinger er de dominerende artsgruppene. Livsmedier som hører til dødt animalsk materiale er ’punktelementer’ med liten romlig utstrekning og kort varighet. Naturlige forekomster av dødt animalsk materiale deles i 3 grunntyper basert på én økoklin (Fig. 1, Bilde 1–2):
- Opprinnelsestype: opprinnelse for dødt animalsk materiale på land (OT–D)
I tillegg kommer 5 grunntyper for sterkt modifiserte livsmedier (Tabell 1), slik at det totale antallet grunntyper innenfor dødt animalsk materiale blir 8.
Valg av økokliner og trinn
Grunntypeinndelingen av dødt plantemateriale tar utgangspunkt i opprinnelsestype: opprinnelse for dødt animalsk materiale på land (OT–D) med tre trinn. Trinndelingen av opprinnelsestype: opprinnelse for dødt animalsk materiale på land (OT–D) er grovere enn for levende dyr på land som livsmedium [hovedtypen levende dyr og dyrebo; opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O)] fordi arter som lever på dødt organisk materiale gjennomgående har langt mindre spesifikke krav enn arter som bruker levende organismer som livsmedium.
Drøfting av inndelingen i grunntyper
Inndelingen i tre grunntyper følger av trinndelingen av opprinnelsestype: opprinnelse for dødt animalsk materiale på land (OT–D).
Andre lokale basisøkokliner
Følgende lokale basisøkoklin inngår i beskrivelsessystemet for levende vedaktige planter (Fig. 2):
Innstråling: varme (IS–B), med fire trinn, er sannsynligvis viktig for artssammensetningen på åtsler (Bilde 1) og derfor tatt inn i beskrivelsessystemet for hovedtypen som ’annen lokal basisøkoklin’.
Tilstandsøkokliner
Ingen tilstandsøkokliner er relevante for dødt animalsk materiale.