M8 Døde dyr i marine systemer

Døde dyr i marine systemer omfatter alt dødt organisk materiale av animalsk opprinnelse som ikke består av kalsiumkarbonatstrukturer.

Døde dyr i marine systemer omfatter alle marine åtsler; hvalskrotter og åtsler av andre sjøpattedyr, åtsler av fisk, bløtdyr (Bilde 1) og i prinsippet også mindre dyr. Fordi ’levetida’ til dødt animalsk materiale avhenger av størrelsen på materialet, er det først og fremst store åtsler som er viktig som livsmedium for andre organismer. Døde dyr i marine systemer er næringsmedium for nedbrytere og spesifikke predatorer, men kan, i hvert fall i kortere perioder, også fungere som påvekstmedium.

Det kanskje best kjente livsmediet innenfor denne hovedtypen er hvalskrotter, som huser fauanaelementer som gjenfinnes i kjemosyntetiske (anoksiske) naturtyper, for eksempel kalk havkildebunn, varm havkildebunn og permanent anoksisk saltvannsbunn.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 9 – biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3) og døde dyr i marine systemer (M8)

Livsmedium-hovedtypen døde dyr i marine systemer er relevant for nedbrytere og spesialiserte predatorer som lever i tilknytning til skrotter av større dyr i marine systemer. Døde dyr i marine systemer blir ikke delt i flere grunntyper.

Begrunnelse for ikke å dele hovedtypen videre opp

Mangelfull kunnskap om hvilke økokliner som eventuelt er viktige for variasjonen i artssammensetning, er hovedgrunn til at døde dyr i marine systemer ikke blir delt i flere grunntyper. En potensielt viktig økoklin kan være opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine dyr (OT–H), men det er både usikkert om samfunnene som utnytter døde marine dyr av ulike opphavskategorier er forskjellige nok til å fortjene status som separate grunntyper og hvor ofte ansamlinger av dødt animalsk materiale i marine systemer forekommer som diskrete enheter i naturen som er så godt sortert at inndeling etter opprinnelsestype er meningsfullt.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype (og grunntype) kan ha betydning for artssammensetningen på døde dyr i marine systemer. Variasjon langs de lokale basisøkoklinene marin salinitet (SA), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) kommer til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Ny kunnskap kan komme til å vise at opprinnelsestype (OT) fortjener en plass i beskrivelsessystemet for døde dyr i marine systemer. I så fall må enten økoklinuttrykket opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine dyr (OT–H) tilpasses bruk også for døde dyr i marine systemer (og navn endres til ’opprinnelsestype: opprinnelse for marine dyr’), eller det må opprettes et eget økoklinuttrykk for døde dyr i marine systemer.

Det er ikke klart hvor stor regional variasjon i artssammensetning som finnes innenfor døde dyr i marine systemer, men en viss utskiftning av artssammensetningen er forventet. Den regionale variasjonen fanges sannsynligvis opp av de regionale økoklinene marine vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Følgende generelle tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av døde dyr i marine systemer, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

Eutrofieringstilstand (EU)
Miljøgifter og annen forurensning (MG)
Ingen andre tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.