Våtmarkssystemer

Med våtmarkssystemer menes mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang forekommer rikelig; og som ikke hører inn under saltvannssystemer, fjæresonesystemer eller ferskvannssystemer.

Kommentar til våtmarksdefinisjonen

Våtmarkssystemer utgjør en økologisk overgang mellom ferskvanns- og landsystemer, men behøver ikke forekomme som en fysisk overgangssone mellom vann og land. Siste ledd i våtmarksdefinisjonen ekskluderer fjæresonen og den delen av innsjøstrand og flomsone som etter definisjonen tilhører ferskvannssystemer. I prinsippet er det derfor ikke rom for uklarhet med hensyn til avgrensning mellom våtmarkssystemer og noen annen natursystem-hovedtypegruppe.

Våtmarksdefinisjonen i NiN er mye snevrere enn våtmarksdefinisjonen som ligger til grunn for RAMSAR-konvensjonen fra 1971; ’areas of marsh, fen, peatland or water, whether natural or artificial, permanent or temporary, with water that is static or flowing, fresh, brackish or salt, including areas of marine water the depth of which at low tide does not exceed six metres’.