Permanent anoksisk saltvannsbunn

Permanent anoksisk saltvannsbunn omfatter bunnen i fjord og fjæresone-sjø der mangelfull vannsirkulasjon fører til permanent oksygenfrie (anoksiske) bunnforhold. Fordi anoksiske forhold forutsetter mangelfull vannsirkulasjon, er permanent anoksisk saltvannsbunn assosiert med lav vannbevegelse og forhold der sedimentasjon finner sted. Permanent anoksisk saltvannsbunn domineres derfor av løs bunn, men anoksisk bunn kan også være fast. Permanent anoksisk saltvannsbunn har en særpreget artssammensetning fordi artene som lever der må kunne tolerere (eller foretrekke) oksygenfrie forhold. Framvaren (Farsund, Vest-Agder) er et klassisk eksempel på en vannforekomst med rikelig forekomst av permanent anoksisk saltvannsbunn.

Sirkulasjonssystemer i saltvannssystemer

Permanent anoksisk saltvannsbunn forutsetter mangelfull vannsirkulasjon. Sirkulasjonssystemene i saltvann er til dels annerledes enn sirkulasjonssystemene i ferskvann (som er drøftet i Artikkel 6) på grunn av saltinnholdet og de kraftigere strømmene i saltvann. Havvannets saltholdighet ligger normalt mellom 30 og 35 ‰ [marin salinitet (SA) trinn 5 normalsalt (euhalin)], men kan lokalt og tidvis være enda høyere, for eksempel i fjæresone-sjø (landskapsdel-typene poll og littoralbasseng) i varme perioder med stor fordampning [marin salinitet (SA) trinn 6 saltanriket]. Temperaturen for havvannets tetthetsmaksimum er avhengig av vannets saltholdighet. Havvann med saltholdighet over 24,6 ‰ [marin salinitet (SA) trinn 4 salt med redusert saltinnhold (polyhalin)] har tetthetsmaksimum under null grader og vil, dersom ikke strømvirkning resulterer i miksing av vannmassene, fortsette å synke inntil iskrystaller eventuelt dannes. I kyst- og fjordfarvann utvikles i sommerhalvåret gjerne et sprangsjikt mellom øvre vannmasser med varmere fjord- og kystvann der saliniteten (på grunn av ferskvannstilførsel fra fastlandet og fra Østersjøen) er lav, skarpt skilt fra det tyngre, kaldere og saltere bunnvannet. Dette sprangsjiktet (pyknoklin) er et tetthetssprangsjikt med skarpe endringer både i temperatur og saltholdighet. I havvann med lavere saltholdighet enn 24,6 ‰ [grensa mellom marin salinitet (SA) trinn 3 brakt (mesohalin) og 4 salt, redusert saltinnhold (polyhalin) går ved 18,0 ‰] vil det kunne finne sted en årstidsbestemt sirkulasjon av vannmassene lik den vi finner i ferskvann (kapittel Artikkel 6), men liksom i innsjøer kan sirkulasjonsmangel og stagnerende bunnvann (meromiksis) også forekomme i fjorder og fjæresonesjøer.

I områdene som omfattes av NiN, forekommer imidlertid ikke sirkulasjon bare i fjorder der vannet har lav saltholdighet. Også i andre fjorder langs kysten og i åpent hav utenfor kysten svekkes termoklinen utover høsten og vinteren. I perioder med vind- og værforhold som forårsaker kraftig strøm av overflatevann ut i havet (fralandsvind), vil miksing av vannmasser finne sted når saltere, kaldere bunnvann strømmer innover og oppover som en kompensasjonsstrøm, for å erstatte overflatevannet som strømmer utover fra land.

Som for innsjøer gjør tidsskala-presiseringen av natursystem-begrepet (6 år; Artikkel 1: E1b, punkt 4) at det stagnerende bunnvannet i fjorder ofte fungerer som et system adskilt fra de sirkulerende vannmassene i grunnere vannlag. Under spesielle forhold vil saltvannsbunn under mer eller mindre permanent stagnerende bunnvann lett utvikle oksygenmangel og forekomst av natursystem-hovedtypen permanent anoksisk saltvannsbunn.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 7 – permanent anoksisk saltvannsbunn (M5) mot fast afotisk saltvannsbunn (M9), mellomfast afotisk saltvannsbunn (M13) og løs afotisk saltvannsbunn (M14)

Kort om grunntypeinndelingen

Permanent anoksisk saltvannsbunn deles tentativt i to grunntyper på grunnlag av én økoklin (Fig. 1):

1. Kornstørrelse (KO)

Permanent anoksisk saltvannsbunn omfatter hele variasjonsbredden langs økoklinen kornstørrelse (KO), men oppfattes likevel som én natursystem-hovedtype fordi de permanent anoksiske forholdene overstyrer andre økokliner. Fordi permanent oksygenfrihet ofte er koblet til svake strømmer (lav bevegelsesenergi), har ekspertgruppa valgt å dele permanent anoksisk saltvannsbunn i to grunntyper – bløtbunn og hardbunn. Denne todelingen gjenspeiles i forekomsten av gravende fauna.

Det anoksiske miljøet gjør livsbetingelsene svært spesielle og variasjon langs andre økokliner er derfor sannsynligvis relativt mindre viktig for variasjonen i artssammensetning.

Inndelingen i to grunntyper på grunnlag av kornstørrelse (KO) er vist i Fig. 1.

Lokale basisøkokliner som det er sannsynlig at influerer på artssammensetningen innenfor permanent anoksisk saltvannsbunn, og som derfor er inkludert i et tentativt beskrivelsessystem (Fig. 2), er:

Marin salinitet (SA) er tentativt tatt inn i beskrivelsessystemet for permanent anoksisk saltvannsbunn med samme todeling mellom trinn 3 brakt (vann) og trinn 4 salt med redusert saltinnhold som i grunntypeinndeling og beskrivelsessystem for andre hovedtyper innenfor hovedtypegruppa saltvannssystemer. Liksom i ferskvann forekommer permanent anoksisk bunnvann først og fremst i avstengte fjorder og poller (se beskrivelse av landskapsdel-hovedtypene fjord og fjæresone-sjø), det vil si over et spekter av saliniteter fra marin salinitet (SA) trinn 2 brakt med lavt saltinnhold til trinn 5 normalsalt.

Dybderelatert lyssvekking i vann (DL). Fordi permanent anoksisk saltvannsbunn er knyttet til bunnvann, vil hovedtypen først og fremst forekomme i den afotiske sonen. I spesielle tilfeller kan sannsynligvis hovedtypen også finnes i nedre del av den eufotiske sonen. Tentativt er denne todelingen langs dybderelatert lyssvekking i vann (DL) tatt inn i beskrivelsessystemet for hovedtypen.

Permanent anoksisk saltvannsbunn forekommer spredt langs kysten, først og fremst knyttet til grunt fjordvann [den regionale økoklinen vannmassetyper (MT) trinn Y1 grunt fjordvann]. Sannsynligheten for forekomst av naturlig permanent anoksisk saltvannsbunn øker med økende vanntemperatur i overflatevannet, det vil si mot trinn 1 Skagerrak langs den regionale økoklinen marine økoregioner (MS), fordi produksjonen (og oksygenforbruket i bunnvannet ved nedbrytningen) øker med økende temperatur. Omfanget av regional variasjon i artssammensetning er uvisst.

Beskrivelsessystemet for permanent anoksisk saltvannsbunn inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 3).

Beskrivelsessystemet for permanent anoksisk saltvannsbunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 4).

Landformvariasjon

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av permanent anoksisk saltvannsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.