4-2 Kontinentalskråningslette

Kontinentalskråningslette omfatter sletter som danner et platå som splitter opp kontinentalskråningen (dybde mellom 600 m og 2000 m, plassering ’innenfor’ kontinentalskråningens fot). Kontinentalskråningslette omfatter havbunn med lite relieff som vanligvis er dekket av tjukke sedimentlag.

Typeeksemplet på kontinentalskråningslette er Vøringplatået, som har form som  kontinentalsokkelslette, men ligger på en brei ’utposing’ av kontinentalskråningen på dyp rundt 1100 m (Fig. 2). Vøringplatået består av et mektig sedimentlag som delvis begraver et marint fjellandskap av vulkansk opprinnelse (se avgrensingskommentar mellom kontinentalskråningen og slettelandskap). Det er sannsynlig at det også andre steder i kontinentalskråningen finnes andre, mindre, platåer som tilfredsstiller definisjonen av slettelandskap og som derfor skal inkluderes i kontinentalskråningslette.

Kontinentalskråningslette inneholder ikke karakteriserende enheter på landskapsdel- eller natursystemnivåene.

De ytre delene av Vøringplatået (mot dyphavet utenfor) har større relativt relieff enn delene som vender inn mot norskekysten, med et tynnere dekke av sedimentære bergarter over havbunnsbergartene. I kanten av sletta inn mot kontinentalskråningen finnes marint skredområde (MR–2) med opphav i skredmateriale fra kontinentalskråningen.