LD-6 Korallrev

Korallrev er særpregete økosystemer på havbunnen, bygd opp av samfunnsdannende koralldyrs kalkskjelett. Den samfunnsdannende steinkorallen Lophelia pertusa er den eneste revdannende korallen i norske farvann. Landskapsdel-hovedtypen korallrev omfatter områder på havbunnen dominert av levende og døde steinkoraller, tilliggende områder dominert av korallblokker og korallgrus, samt tilstøtende vannmasser med organismener som er nært knyttet til korallforekomstene. Norske korallrev er, i motsetning til tropiske korallrev, kaldtvannskorallrev, som ikke er avhengig av lys. I norske farvann finnes korallrev i den afotiske sonen, på dyp fra 40 m (i Trondheimsfjorden) til om lag 600 m, begrenset nedad av de kalde dyphavsvannmassene.

Landskapsdel-hovedtypen korallrev inneholder to natursystem-hovedtyper; korallrev-bunn som er bygd opp av steinkoraller som kan være levende eller døde og som utgjør selve korallrevet, og tilgrensende arealenheter med mellomfast afotisk saltvannsbunn [3] afotisk korallgrusbunn dominert av bruddstykker fra korallrevet (korallblokker og korallgrus); se Fig. 1. I Norge forekommer korallrev langs hele kysten. Det kanskje mest omtalte revkomplekset (område med mange enkeltrev som ligger så tett at de fungerer som, og omtales som, ett rev, på samme måte som ’The Great Barrier Reef’) i norske farvann er Røstrevet, som ble oppdaget i 2002. Røstrevet ligger på 300–400 meters dyp omtrent 100 km vest for Røst, er om lag 35 km langt og 3 km bredt, og har et flateinnhold på rundt 100 km2. Korallrev forekommer først og fremst i forbindelse med knekkpunkter i bunnterrenget, for eksempel langs kontinentalsokkelkanten og på marine morenerygger. Korallrev finnes også i flatere terreng, som i bunnen av grunne marine daler [fjord- og dallandskap [1] marint dallandskap]. Korallrev er sårbare for fysisk skade, først og fremst fra fiskeredskaper (bunntråling). Det er anslått at bunntråling ha skadet så mye som halvparten av norske korallrev.

Følgende avgrensningskommentarer er relevant for denne hovedtypen: 1) Avgrensningskommentar 1 – nedre størrelsesavgrensning av elveløp (1), innsjø (2) og andre landskapsdeler; 2) Avgrensningskommentar 7 – Avgrensning av korallrev (6) mot tilgrensende områder

Kunnskapsgrunnlaget om korallrev er begrenset. Det er først i de seinere årene man har blitt oppmerksom på de rike forekomstene av korallrev i norske farvann (se nærmere omtale under natursystem-hovedtypen korallrev-bunn).

Korallrev blir ikke delt i grunntyper.

Korallrev har et nokså enhetlig preg med en karakteristisk mosaikk der bare to natursystem-hovedtype inngår

Ingen lokale basisøkokliner peker seg ut som viktige nok for variasjon i artssammensetningen innenfor korallrev til å bli inkludert i et beskrivelsessystem for denne hovedtypen, utover økoklinene som fanges opp gjennom fullstendig beskrivelse av arealenhetene på natursystem-nivået som inngår i korallrev-arealenheten.

Korallrev forekommer utenfor kysten i et avgrenset dybdeintervall først og fremst knyttet til marine vannmassetyper (MT) trinn Y2 kystvann og trinn Y3 atlantisk vann. Korallrev finnes i alle marine økoregioner (MS) fra trinn 1 Skagerrak til trinn 4 Barentshavet.

Tilstandsvariasjonen innenfor korallrev begrenser seg til variasjon langs generelle tilstandsøkokliner (se Fig. 1), med unntak for bunntråling (BU) som er spesfikt interessant innenfor korallrev.

Relativ arealandel av grunntyper innenfor natursystem-hovedtypene korallrev-bunn og afotisk mellomfast bunn utgjør et generelt beskrivelsessystem for objektinnhold i arealenheter av korallrev.

Korallrev synes ikke å være knyttet til spesifikke landformer.