Kamelhalsfluer Raphidioptera Handlirsch, 1908

Kamelhalsfluene er den minste insektordenen og teller kun om lag 250 arter på verdensbasis. De nålevende artene er begrenset til den nordlige halvkule, hvor de finnes i tempererte og høyereliggende deler av Nord- og Mellom-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Ordenen finnes ikke på den sørlige halvkule i dag, men i forhistorisk tid hadde kamelhalsfluene global utbredelse og var godt representert også i tropene. I Norge finnes 4 arter fordelt på 2 familier.

| Hallvard Elven | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Hallvard Elven
• Utgiver
• Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
• Last ned
• Rediger (Krever innlogging)

Kroppsbygning hos en typisk kamelhalsflue

Det viktigste ordenskjennetegnet er den lange, sylindriske halsen som er dannet av første brystsegment.

| Nikita Kluge

| Nikita Kluge

• Kamelhalsfluer Raphidioptera Handlirsch, 1908
• 
• Lisens
• CC0
• Opphav
• Nikita Kluge
• KildeURL
• http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rhaphidioptera-larva.jpg
• Last ned (167.6 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Larve av kamelhalsflue

Larvene har i likhet med de voksne kamelhalsfluene et forlenget første brystsegment. Både larver og voksne er rovlevende.

Kamelhalsfluene er middels store insekter med to par membranøse, gjennomsiktige vinger som ligger taklagt over bakkroppen i hvile. Kroppen er svart eller brun med skinnende overflate. Det mest iøynefallende trekket ved ordenen er at frambrystet (prothorax) er strukket ut til en lang, smal og sylindrisk hals. Hodet er også smalt, og hodet og halsen brukes sammen til å hugge etter byttedyr. Disse to kroppsdelene er harde, mens kroppen for øvrig er mer læraktig. Vingene har store likhetstrekk med nettvingenes vinger. Fram- og bakvinge har lik utforming, og begge vingepar har et omfattende ribbenett med vanligvis tallrike gaffelgreininger like innenfor vingens bak- og ytterkant.

• Hodet er langstrakt og foroverrettet. Fasettøynene er runde og utstikkende. Panneøyne kan finnes eller mangle. Antennene er trådformede og mangeleddet. Munndelene er bitende.
• Brystets første segment er meget langt, smalt og sylindrisk, og er bevegelig i forhold til de to bakre. Disse har mer normalt utseende og er ganske like i bygning.
• Vingene er store og gjennomsiktige, og har tallrike langsgående og tverrgående ribber. Fram- og bakvingen er like store og har lignende fasong. Hver vinge har et fremtredende brunt vingemerke nær spissen. Rett innenfor vingens framkant finnes to parallelle, langsgående ribber (SC og R1) som som sitter tett sammen, og som helt eller nesten mangler tverribber mellom seg. Det går tallrike tverribber mellom SC og vingens framkant. Vanligvis har flere av de øvrige vingeribbene en eller flere forgreininger like innenfor vingens ytter- og bakkant.
• Beina er utstyrt med fire fotledd, hvorav det tredje er hjerteformet. Det ytterste leddet har to klør.
• Bakkroppen er avlang og myk. Hunnen har et langt, smalt eggleggingsrør.

Larvene er avlange med fremoverrettet, rektangulært hode og læraktig kropp som er bredest på midten. Fasettøyne mangler, men sidepunktøyne finnes. Antennene er relativt lange men med få (rundt fire) ledd. Munndelene er bitende, og larvene har en velutviklet overleppe. Brystsegmentene er relativt store, og det fremre er både lengre og hardere enn de to bakre, men ikke like påfallende langt som hos den voksne kamelhalsfluen. Brystbeina er velutviklede. Hvert bein er utrustet med to klør, men mangler fotledd.

Puppene er av den frie typen og ligner det voksne insektet, men med uutviklede vinger. Den er meget aktiv.

Voksne kamelhalsfluer er lett kjennelige på den lange, sylindriske halsen som er dannet av det første brystsegmentet. Larvene ligner i bygning ulike nettvingelarver og billelarver. De kan skilles fra nettvingelarver ved at de har en velutviklet overleppe, og ved at kjevene er av vanlig tyggende type mens nettvingenes kjever er slanke, spisse og hule. Billelarver har tyggende kjever og vanligvis velutviklet overleppe, men kamelhalsfluelarver kan skilles fra lignende billelarver ved at brystbeina mangler fotledd og har to terminale klør, og ved at det aldri finnes leddelte haletråder.

Kamelhalsfluene deles i to nålevende familier: Inocelliidae, som kun omfatter rundt 20 arter, og Raphidiidae, som omfatter de øvrige. Inocelliidae er antatt å utgjøre en naturlig (monofyletisk) gruppe, mens Raphidiidae sannsynligvis utgjør en unaturlig gruppering. Begge familiene er representert i Norge.

Kamelhalsfluene tilhører de holometabole insektene, dvs. insekter med fullstendig forvandling. Kamelhalsfluenes nærmeste slektninger er nettvingene (Neuroptera) og mudderfluene (Megaloptera). I eldre klassifikasjoner ble de tre ordnene ofte slått sammen til én orden, Neuroptera, med tre underordener: Raphidioptera, Megaloptera og Planipennia (= dagens Neuroptera). Sammen utgjør de tre ordenene en godt støttet monofyletisk gruppe, Neuropterida, men det innbyrdes slektskapet mellom dem er ikke helt avklart ennå. Neuropterida utgjør i sin tur en søstergruppe til billene (Coleoptera) og viftevingene (Strepsiptera).

Kamelhalsfluer lever for det meste i trær og busker, hvor de livnærer seg av insektegg, larver, bladlus og en bred meny av andre små leddyr. De jakter ved å hugge mot byttet som en slange ved hjelp av den lange, bevegelige halsen. Hunnen bruker det lange eggleggingsrøret til å legge egg i barksprekker. Larven lever vanligvis under bark og livnærer seg i likhet med de voksne på en bred meny av mindre leddyr. Hos noen arter lever larvene i strøfall, i steinsprekker eller lignende habitater.