Anatomi
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
Karakteristisk for ordenen er det lange, snuteformede hodet med bitende munndeler. Et særtrekk ved de vingede artene er at fram- og bakvingen kobles sammen ved hjelp av stive hår ved basis av hver vinge.
Filliste
-
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
-
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Lisens
-
CC BY 3.0
- Opphav
- Peter Esben-Petersen
- Kilde
- Danmarks Fauna 33 (1929)
- Lisens
-
CC0
Filliste
-
- Opphav
- Peter Esben-Petersen
- Kilde
- Danmarks Fauna 33 (1929)
- Lisens
-
CC0
Nebbfluene er små til middels store insekter med velutviklet hode og bryst, lange brystbein og kort til lang bakkropp. Hodet er karakteristisk snuteaktig forlenget. De norske skorpionfluene (Panorpidae) er rundt 15 mm lange, gul- og svartmønstrede med rødbrun bakkroppsspiss. De har to par smale gjennomsiktige vinger med et mer eller mindre tydelig mønster av brune flekker. Skorpionfluehannen har et karakteristisk kjønnsorgan som er bøyd opp over ryggen og ligner giftbrodden til en skorpion, derav navnet på familien. Snønebbfluene (Boreidae) er rundt fire millimeter lange og svarte. De har kort, kraftig bakkropp og mangler funksjonelle vinger. Hannen mangler skorpionfluens karakteristiske kjønnsorgan, mens hunnen har et langt, sabelformet eggleggingsrør.
- Hodet er stort og snuteaktig forlenget. Pannen er kuppelformet. Skorpionfluene har tre panneøyne, snønebbfluene ingen. Fasettøynene er velutviklede og noe utstående. Antennene er lange og trådformede med minst 20 ledd, og sitter festet mellom øynene. Munndelene er bitende.
- Brystet er velutviklet. Hos vingede arter er de to bakre brystsegmentene (som bærer vingene) kraftigere enn det framre.
- Vingene er membranøse og gjennomsiktige med et primitivt ribbenett bestående av tallrike langsgående og tverrgående ribber. Fram- og bakvingen har lik utforming, og begge vingepar har et mer eller mindre tydelig mønster av brune flekker. I flukt kobles fram- og bakvinge sammen ved hjelp av en gruppe stive hår ved basis av hver vinge som griper inn i hverandre. I hvile ligger vingene flatt bakover. Snønebbfluene mangler funksjonelle vinger. Hunnen er helt vingeløs, mens hannens vinger er omformet til krokliknende organer som han bruker til å posisjonere og holde fast hunnen på ryggen sin under paringen.
- Beina er lange og slanke med fem fotledd og to klør. Bakbeina når forbi bakkroppsspissen.
- Bakkroppen er lang og slank hos skorpionfluene, kort og kraftig hos snønebbfluene. Hos skorpionfluehannen danner kjønnsorganet sammen med de to bakerste bakkroppssegmentene et skorpionhaleliknende organ som holdes bøyd over ryggen. Hunnens bakkropp smalner av til en spiss og har to korte, leddelte haletråder (cerci) ytterst. Hos snønebbfluehannen er kjønnsorganet velutviklet men har ingen likhet med en skorpionhale. Hunnen har et sabelformet eggleggingsrør som er om lag halvparten så langt som bakkroppen.
Larven har velutviklet hode og langstrakt, myk kropp med rundt tverrsnitt. Den minner i formen om en sommerfugllarve. På hver side av hodet finnes et fasettøye bestående av syv eller flere enkeltfasetter (opp mot tretti hos skorpionfluene). Brystbeina består av fem ledd, hvorav det siste ender i en enkelt klo. Hos skorpionfluene har larven vorteføtter på de åtte første bakkroppssegmentene samt på endeleddet. De siste kroppssegmentene har lange vorter på ryggsiden, hver utstyrt med en kraftig børste. Snønebbfluens larve er krum og tykk og mangler vorteføtter og lange ryggvorter. Brystbeina er uvanlig skrevende, og det innerste segmentet oppsvulmet.