Saksedyr er landdyr og finnes først og fremst i fuktige habitater langs elver, på skogbunn og under bark på trær. De er mest artsrike i tropene og i varme tempererte områder. Saksedyr er for det meste nattaktive, og tilbringer dagen i skjul i sprekker og under steiner og lignende. De er altetere, og livnærer seg av døde plante- og dyrerester, små insekter og i noen grad levende plantemateriale, deriblant kronblader. De kan bruke klosaksen til å holde fast bytter, men saksen tjener sannsynligvis først og fremst som forsvar mot fiender. Hvis et saksedyr skremmes, vil det heve klosaksen fremover over ryggen og gjøre truende klypebevegelser. Saksedyrene har utpreget eggpleie, og mange arter har også yngelpleie. Hos de norske artene skjer befruktningen om høsten, og hunnen overvintrer i en jordhule hun selv har tilvirket. Av og til kan hun dele hulen med en hann gjennom vinteren, men han jages ut før eggene legges om våren. Eggene voktes mot fiender og slikkes og snus uavlatelig for å hindre soppangrep. Etter klekkingen forblir nymfene i hulen gjennom de to første nymfestadiene. De beveger seg ut av hulen for å finne næring om natten, men kommer tilbake og bruker den som skjulested om dagen. Etter to stadier forlater nymfene hulen. Hos noen arter dør moren på dette tidspunktet, og nymfene fortærer henne før de sprer seg. De når voksen alder på sensommeren, parer seg, og overvintrer som voksne.

Saksedyr har et noe dårlig rykte og betraktes ofte som skadedyr i hager. De er imidlertid ganske harmløse gjester som i høyden kan forårsake litt bitemerker i kronblader. Klosaksen er helt ufarlig for mennesker.