Økologi og livssyklus

Opphav
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Filliste

Markkakerlakk.
Creative Commons Attribution | Hallvard Elven
Opphav
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Markkakerlakken er vår eneste frittlevende kakerlakkart. Den er vanlig utendørs over det meste av landet.

Filliste

Kakerlakkene er altetende landdyr, og de fleste artene er hjemmehørende i fuktige, tropiske skogsmiljøer hvor de livnærer seg av plante- og dyrerester på skogbunnen og i mindre grad i vegetasjonen. Hunnene legger eggkapslene på bakken eller bærer dem rundt på bakkroppsspissen frem til eggene klekker. Nymfene lever i samme biotop som de voksne og livnærer seg av samme kost. Relativt få arter har klart å tilpasse seg klimaet i tempererte strøk, og hos oss finnes bare én frittlevende art: markkakerlakken (Ectobius lapponicus). Denne er utbredt over hele landet og kan påtreffes i ulike biotoper, men kanskje særlig i rik engvegetasjon. De fleste kakerlakker er dårlige flygere, men markkakerlakken tar ofte til vingene for å fly korte strekninger.

Kakerlakkene er mest kjent som skadedyr i boliger, restauranter og storkjøkkener. De varmekjære alteterne har funnet gode leveforhold i våre boliger, og mange arter har dermed blitt spredd til alle deler av kloden og kan finnes i innendørsmiljøer i alle større byer. Flere arter har etablert seg i Norge, deriblant tysk kakerlakk (Blattella germanica), amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana) og orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis). Kakerlakker gjør ikke særlig direkte skade i hus, og det største problemet er at de produserer store mengder avføring. De kan overføre bakteriesykdommer gjennom avføringen, men kakerlakker er ikke viktige sykdomsvektorer. Kakerlakker er vanligvis lyssky og gjemmer seg om dagen i sprekker og hull. Når man først legger merke til dem, er det gjerne en indikasjon på en allerede svært stor skjult populasjon.

Termittene utgjør en mer alvorlig trussel som skadedyr da de kan gjøre store materielle skader i hus. Termittene kan bryte ned og nyttiggjøre seg av cellulose, og de grunnlegger gjerne koloniene i treverk som over tid hules ut og svekkes til det raser sammen. Termitter finnes foreløpig ikke i Norge, men flere arter er på ekspansjon nordover. Vi kan forvente at termitter vil etablere seg her som resultat av stadig varmere klima.