Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Epilobium ciliatum glandulosum alaskamjølke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Alaskamjølke Epilobium ciliatum ssp. glandulosum er en flerårig, ca. 1 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra vestlige Nord-Amerika og Øst-Asia (Stillehavsregionen). Det er uvisst hvilke vektorer som har brakt planten til Norge; den kan ha fulgt med både importvarer og transportmidler. Alaskamjølke inngår i stor grad i de samme naturtypene som ugrasmjølke og kan også vokse sammen med denne: ulike typer skrotemark, i grøfter, som ugras i brakk eng og beitemark og mange andre steder, kulturpåvirket våtmark, fuktige berg, sumpvegetasjon rundt innsjøer osv.

Siden første påvisning i 1927 (Oslo: Skogro og Ho Bergen: Florida) har alaskamjølke økt jevnt og trutt, både i areal og frekvens. Den er trolig underrepresentert i innsamlingene (dvs. at mange notater og observasjoner inkludert under ugrasmjølke subsp. ciliatum, kan høre til alaskamjølke, særlig for Vestlandet), men den synes å være mer bundet til kyststrøk enn ugrasmjølke subsp. ciliatum. Så langt er alaskamjølke funnet til No Lofoten og i Tr Tromsø og er den dominerende planten av denne gruppen i Vest-Norge og deler av Midt-Norge - Nordland. Den vil nok bli vanligere i områder der den allerede finnes og kanskje ekspandere videre nordover.

Planten er innført med ulike transportmidler, gartnerivarer (planter og jord etc.), og trolig med tysk høy under andre verdenskrig. Stor og effektiv egenspredning med vindbårne frukter og henger fast i allslags fottøy og dyr.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet (som nok er undervurdert). Invasjonspotensialet er langt på vei realisert når det gjelder utbredelsesområde (polygon), men ikke når det gjelder forekomstareal (fortetning). Planten er blant de mest utbredte fremmede planter på Vestlandet og delvis i Nordland i dag og fortsatt i sterk ekspansjon.

Planten vurderes å ha middels stor økologisk effekt. Den overtar dominansen og trenger ut andre urter i en rekke fuktige vegetasjonstyper, spesielt på flommark, strender og vasskanter ellers, i våt beitemark og slåtteeng, og i minerotrof myr. Den hybridiserer med minst to hjemlige arter av slekta mjølke (krattmjølke Epilobium montanum og myrmjølke E. palustre), trolig også flere, med delvis fungerende pollen og frø (Snogerup 2010), dvs. med introgresjon. Dette påvirker imidlertid bare mindre deler av populasjonene av de hjemlige artene, og effekten vurderes som liten.

Konklusjon

Alaskamjølke vurderes til svært høg økologisk risiko. Planten vil nok bli vanligere i områder der den allerede finnes og trolig ekspandere noe nordover. Den er ikke så tilbøyelig som ugrasmjølke til å danne større bestander; alaskamjølke opptrer oftest mer enkeltvis og i mindre grupper og vurderes derfor å ha litt mindre negativ effekt på hjemlige arter enn ugrasmjølke. I mange områder er den i imidlertid i ferd med å dominere fullstendig i en rekke fuktige og våte vegetasjonstyper, spesielt vasskanter, grøfter og våte beiter..

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje 1500 forekomstruter og hundretusener til millioner av individer. Estimert forekomstareal på nesten 7000 km2 tilsier LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
288
Nedre kvartil
271
Øvre kvartil
307

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V2 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Epilobium montanum Nei Ja Nei Ja True
Epilobium palustre Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Hovedtyngden eller kanskje begrenset (for reproduserende bestander) til svakt til sterkt oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1376 3 5 10 4128 6880 13760
Utbredelsesområde (km2) 310000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i hvert fall nord til og med Troms, men er mindre stabil på Østlandet og østre del av Sørlandet enn den er langs kysten fra Vest-Agder til Troms. Det er stort rom for fortetning, og vi antar at estimatet for ekspansjonshastighet er altfor lågt. Vi regner med minst en fordobling, kanskje en tredobling, i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10000 14000 25000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Siden første påvisning i 1927 (Oslo: Skogro og Ho Bergen: Florida) har alaskamjølke økt jevnt og trutt, både i areal og frekvens. Den er trolig underrepresentert i innsamlingene (dvs. at mange notater og observasjoner inkludert under ugrasmjølke subsp. ciliatum, kan høre til alaskamjølke, særlig for Vestlandet), men den synes å være mer bundet til kyststrøk enn ugrasmjølke subsp. ciliatum. Så langt er alaskamjølke funnet til No Lofoten og i Tr Tromsø og er den dominerende planten av denne gruppen i Vest-Norge og deler av Midt-Norge - Nordland. Den vil nok bli vanligere i områder der den allerede finnes og kanskje ekspandere videre nordover.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Ho,St
1941 1960 292
( 292   *  1)
OsA,Ro,Ho,Sf
1961 1980 456
( 456   *  1)
Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
1981 2000 432
( 432   *  1)
OsA,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 320
( 320   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1927 2016 1376
( 1376   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika og Øst-Asia (Stillehavsregionene).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ulike transportmidler, gartnerivarer (planter, jord etc.), noen få ganger også som forurensning med korn og med tysk høy (andre verdenskrig), uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1927

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1927 Oslo: Skogro og Ho Bergen: Florida

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T23 Ferskvannsdriftvoll
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33-C-2 øvre semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
V1 Åpen jordvannsmyr
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
V8 Strandsumpskogsmark
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
V9 Semi-naturlig myr
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
5.0-9.9
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9
V11 Torvtak
0.0-1.9
0.0
V12 Grøftet åpen torvmark
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hovda, J.T. 1973. De amerikanske artene av slekta Epilobium L. s.str. som er funnet i Norge Blyttia 31: 19-28
  • Snogerup, S. 2010. Epilobium L. Flora Nordica 6 Thymelaeaceae - Apiaceae (red.: B. Jonsell & T. Karlsson). 91-121

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Epilobium ciliatum glandulosum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/996