Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Epilobium ciliatum ciliatum ugrasmjølke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3DF

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum er en flerårig, opptil 1,2 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra Nord-Amerika. Arten etablerer seg og blir ganske ekspansiv i en lang rekke naturtyper i tillegg til allslags skrotemark og kultivert mark. Den kan totalt overta dominansen langs grøfter og vassløp, på flommark med eller uten skog, og dessuten på myr der det er litt forstyrrelse (naturlig erosjon), til dels også uten forstyrrelse. Andre naturtyper den inntar er tangvoller, brakkvassenger og andre fuktige strandtyper. Den har etablert seg, også i lite påvirkete naturtyper (myrer), til over skoggrensa i Sør-Norge og nærmer seg den polare skoggrensa i nord.

Den eldste observasjonen av ugrasmjølke skriver seg fra 1869 på ballastjord i MR Kristiansund. Først et halvt århundre senere, i 1926, anses arten som etablert i Ak Ås, og 50 år etter det anses ugrasmjølke (under navnene E. adenocaulon og E. ciliatum) som etablert på fuktig mark, både skrotemark og mer naturnær vegetasjon (Hovda 1973) over store deler av landet. Spredningen og etableringen de siste 40 årene har vært formidabel. Ugramjølke er nå mer eller mindre vanlig i store deler av landet til Tr Harstad og Tromsø, og den finnes spredt videre til Tr Nordreisa of Fi Alta og Kautokeino. I låglandet på Østlandet er den nå den langt vanligste av alle mjølkearter, mye vanligere enn alle våre hjemlige mjølker. På Vestlandet er den høyst sannsynlig underrepresentert i herbariematerialet (men overrepresentert i andre opplysningstyper på grunn av sammenblanding med alaskamjølke subsp. glandulosum). Ugrasmjølke forventes å bli stadig vanligere i områder der den allerede finnes, mer utbredt i innlandsstrøk, og å kunne ekspandere noe i Troms/Finnmark.

Planten er innført med ballastjord, gartnerivarer (planter og jord etc.), trolig med tysk høy under andre verdenskrig, og med ulike transportmidler (kanskje også fly). Den har stor og effektiv egenspredning med vindbårne frukter og henger fast i allslags fottøy og dyr.

Planten har et enormt invasjonspotensial, langt på vei realisert. Den er blant de mest utbredte fremmede planter i Norge i dag og fortsatt i sterk ekspansjon, med en av de høgeste ekspansjonshastighetene (over 1500 m/år). Det er sannsynlig at ugrasmjølke er noe over-rapportert og at mange av de rapportene som ikke følges av herbariebelegg, heller gjelder alaskamjølke subsp. glandulosum. Det betyr ikke noe for de numeriske konklusjonene fordi den estimerte ekspansjonshastigheten er tre ganger høgere enn nederste terskelverdi for høgeste kategori.

Ugrasmjølke vurderes å ha middels økologisk effekt. Planten overtar dominansen og trenger ut andre urter i en rekke fuktige vegetasjonstyper, spesielt på flommark, strender og vasskanter ellers, og i minerotrof myr. Den invaderer også prioriterte vegetasjonstyper. Den hybridiserer med minst tre hjemlige arter av slekta mjølke (kjeldemjølke Epilobium alsinifolium, krattmjølke E. montanum og myrmjølke E. palustre), trolig også flere, med delvis fungerende pollen og frø (Snogerup 2010), dvs. med introgresjon. Denne introgresjonen er imidlertid lokal for populasjonene av de hjemlige artene, og effekten vurderes som liten.

Konklusjon

Ugrasmjølke vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter ved fortrengning. Planten har kommet inn på ulike vis, fra forurensning i korn og ballastjord til innførsel i tysk høy under andre verdenskrig og med gartnerivarer, men for det meste er vektor ukjent. I dag trenger den knapt hjelp til å spres; den har stor produksjon av små frø som spres med vind. Ugrasmjølke etablerer seg i et vidt spekter av naturtyper. I de første fasene av dens spredning og etablering i Norge opptrådte den (og gjør det fortsatt) på ulike typer skrotemark og steder med sterk kulturpåvirkning: tomter, rabatter, veikanter og -grøfter, avfallsplasser, som ugras i gartnerier, planteskoler, frukthager, grønnsakåkrer og blomsterbed osv. Etter hvert er den blitt stadig vanligere i noe fuktig kulturmark: beitemark, eng i gjengroing, åkerkanter og andre kantsoner, i og langs grøfter og kjørespor i innmark og skog, hogstfelt, fuktige berg i veiskjæringer og mange andre steder. Stadig oftere finnes den på naturlige, lite påvirkete voksesteder: bekkekanter, elvekanter og -ører, sjøstrender (her bl.a. i gras-, elvesnelle- og starrsump), myrkanter (av og til også på myrflater), i kilder, på strandberg (også fuglegjødslet berg), grusstrand og indre deler av høyvokst strandeng. Arten finnes ofte spredt og i små bestander, men kan danne tette bestander over atskillige tusen kvadratmeter der den fortrenger de fleste andre arter.

Potensialet er stort til å etablere seg i flere naturtyper enn hittil, til å danne større bestander og ytterligere å fortrenge hjemlige arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Titusener av enkeltforekomster og millionvis av individer. Estimert forekomstareal på nesten 50.000 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
1643
Nedre kvartil
1528
Øvre kvartil
1774

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Epilobium alsinifolium Nei Ja Nei Ja True
Epilobium montanum Nei Ja Nei Ja True
Epilobium palustre Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 9616 3 5 10 28848 48080 96160
Utbredelsesområde (km2) 325000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet, opp til over og nord for skoggrensa, og den fyller omtrent dette området i dag. Det er rom for noe fortetning, anslått til en fordobling, men nær metning slik at mørketallet avtar for høyere anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 75000 100000 120000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Den eldste observasjonen av ugrasmjølke skriver seg fra 1869 på ballastjord i MR Kristiansund. Først et halvt århundre senere, i 1926, anses arten som etablert i Ak Ås, og 50 år etter det anses ugrasmjølke (under navnene E. adenocaulon og E. ciliatum) som etablert på fuktig mark, både skrotemark og mer naturnær vegetasjon (Hovda 1973) over store deler av landet. Spredningen og etableringen de siste 40 årene har vært formidabel. Ugramjølke er nå mer eller mindre vanlig i store deler av landet til Tr Harstad og Tromsø, og den finnes spredt videre til Tr Nordreisa of Fi Alta og Kautokeino. I låglandet på Østlandet er den nå den langt vanligste av alle mjølkearter, mye vanligere enn alle våre hjemlige mjølker. På Vestlandet er den høyst sannsynlig underrepresentert i herbariematerialet (men overrepresentert i andre opplysningstyper på grunn av sammenblanding med alaskamjølke subsp. glandulosum). Ugrasmjølke forventes å bli stadig vanligere i områder der den allerede finnes, mer utbredt i innlandsstrøk, og å kunne ekspandere noe i Troms/Finnmark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 MR Kristiansund: Vågebakken (ballast) 1869 4
( 4   *  1)
Mr
1921 1940 Oslo, Ak Ås, Nittedal 28
( 28   *  1)
OsA
1941 1960 172
( 172   *  1)
Øs,OsA,Ve,Ro,Ho,Sf
1961 1980 1236
( 1236   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt
1981 2000 3400
( 3400   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 5484
( 5484   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1869 2016 9616
( 9616   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vidt utbredt i hele Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Oseania
Subtropisk - Tørt
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, gartnerivarer (planter, jord etc.) og ulike transportmidler, uvisst hvorfra (men trolig fra europeiske naboland).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1869

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1869 MR Kristiansund: Vågebakken (ballast) 1926 Ak Ås: "veggrøft ved Landbruksskulen" og "sørenden av Årungen, ved bekken".

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Rikere myrflate i låglandet EN fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Rikere myrkantmark i låglandet EN fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
Slåttemyrflate EN° fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Slåttemyrkant CR° fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Varmekjær kildelauvskog VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Åpen låglandskildemyr VU 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T23 Ferskvannsdriftvoll
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
V1 Åpen jordvannsmyr
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
V8 Strandsumpskogsmark
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
V9 Semi-naturlig myr
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
V11 Torvtak
0.0-1.9
0.0
V12 Grøftet åpen torvmark
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hovda, J.T. 1973. De amerikanske artene av slekta Epilobium L. s.str. som er funnet i Norge Blyttia 31: 19-28
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Snogerup, S. 2010. Epilobium L. Flora Nordica 6 Thymelaeaceae - Apiaceae (red.: B. Jonsell & T. Karlsson). 91-121

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Epilobium ciliatum ciliatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/995