Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Opilio canestrinii gulrotvevkjerring

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Edderkoppdyr og er terrestrisk.

Gulrotvevkjerring, Opolio canestrinii, er opprinnelig fra Italia og begynte å spre seg nordover etter andre verdenskrig. På 1980-tallet fant man arten i Danmark og Sverige, og første funnet i Norge ble gjort i 2008. Arten forekommer fremst i miljøer med sterk menneskelig påvirkning, som på husvegger og i hager/parker.

Gulrotvevkjerringen ble påvist første gang i Norge i 2008 (Abel m.fl. 2009). Siden er den påtruffet en rekke ganger, og på diverse steder, i Fredrikstad, Hvaler, Halden, Oslo, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Grimstad, Risør m. fl. (Abel m.fl. 2009, Artskart, K.M. Olsen upubl.).

Den mest sannsynlige introduksjonen og spredningen av gulrotvevkjerring er som blindpassasjer med forskjellige kjøretøy (Jonsson 2013).

Det er stor sannsynlighet for at gulrotvevkjerringen kan opprettholde en levedyktig bestand i Norge over lang tid, med stor mulighet for ekspansjon fremover.

Det er vist fra flere steder at gulrotvevkjerring har en negativ innvirkning på bestanden av andre vevkjerringarter (Hillyard 2000, Toft 2004), kanskje først og fremst sine to slektninger O. parietinus (finnes i Norge, rødlistet som VU) og O. saxatilis (påvist i Norge i 2015 (Bezděčka m. fl. 2017); i Danmark er det imidlertid ikke registrert noen tilbakegang av denne arten (Toft 2004)).

Konklusjon

Gulrotvevkjerring er en art som har vist seg å kunne spre seg raskt, og som i hvert fall stedvis vil kunne ha negativ påvirkning på stedegne, delvis truete, arter. Den er derfor vurdert til å utgjøre en svært høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
46
Ekspansjonshastighet i m/år
865.93

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Opilio parietinus VU Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 89 20 50 100 1780 4450 8900
Forekomstareal (km2) 124 1 2 5 124 248 620
Utbredelsesområde (km2) 36148
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 500 700

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gulrotvevkjerringen ble påvist første gang i Norge i 2008 (Abel m.fl. 2009). Siden er den påtruffet en rekke ganger, og på diverse steder, i Fredrikstad, Hvaler, Halden, Oslo, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Grimstad, Risør m. fl. (Abel m.fl. 2009, Artskart, K.M. Olsen upubl.).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 89
( 89   *  1) 		124
( 124   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Danmark ble arten første gang påvist i 1986 (Enghoff 1987), men var allerede da vidt utbredt. Den ble imidlertid ikke påvist under omfattende kartlegginger i tiden frem til 1962 (Meinertz 1964), så den har formodentlig innkommet i tidsrommet 1962--1986. I Sverige ble de første funnene gjort i 1987 (fire lokaliteter i Skåne, se Enghoff 1988). Arten er i det hele tatt en nykomling i Nord- og Mellom-Europa, da første funn er fra så sent som 1968 (Gruber 1984). Det er vist til en meget rask spredning av arten i flere nordeuropeiske land, som Tyskland og Danmark (Toft 2004).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Middelhavsområdet, kanskje særlig området rundt Italia (Toft 2004, Enghoff 1987).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten er utbredt i en lang rekke nordeuropeiske land, og har formodentlig kommet til Norge via et av disse.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 03.09.2008

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2008 Rønningen, Nøtterøy (Abel mfl. 2009)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Ukjent Ukjent Ukjent Den mest sannsynlige introduksjonen og spredningen av arten er som blindpassasjer med forskjellige kjøretøy (Jonsson 2013).

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Den mest sannsynlige introduksjonen og spredningen av arten er som blindpassasjer med forskjellige kjøretøy (Jonsson 2013).
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Den mest sannsynlige introduksjonen og spredningen av arten er som blindpassasjer med forskjellige kjøretøy (Jonsson 2013).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Toft S. 2004. Mejerne. Natur og Museum 43 (3): 1–35
  • Enghoff, H. 1987. Opilio canestrinii (Thorell, 1876) – en nyindvandret mejer i Danmark (Opiliones). Entomologiske Meddelelser 55 (1): 39–42
  • Abel, K., Olsen, K.M. og Blindheim, T. 2009. Oppdatering av naturtypekartet for Nøtterøy kommune 2008 BioFokus-rapport 2009-15. 122 s.
  • Hillyard P. 2000. Opilio canestrinii (Thorell, 1876) -- new species record for Britain. Ocularium 3: 1--2
  • Bezdecka, P., Bezdecková, K. & Kvamme, T. 2017. Revised checklist of Nordic harvestmen (Opiliones) with five species new to Norway. Arachnologische Mitteilungen / Arachnology Letters 54: 59-62
  • Meinertz N.T. 1964. Eine zootopographische Untersuchung über die dänischen Opilioniden. Videnskabelige Meddelelser fra Dansk Natur-historisk Forening i København 125: 417--449
  • Enghoff, H 1988. Operation Opilio 1987 – en undersøgelse af mejere på mure, stakitter o.l. steder i Danmark. Entomologiske Meddelelser 56 (2): 65–72
  • Gruber J. 1984. Über Opilio canestrinii (Thorell) und Opilio transversalis Roewer (Arachnida: Opiliones, Phalangiidae). Naturhistorisches Museum, Wien. Annalen Serie B. Für Botanik und Zoologie 86: 251–273
  • Jonsson, L. J. 2013. Grenolocke Dicranopalpus ramosus – en för Sverige ny art av lockespindel Fauna och Flora 108: 18–21

Siden siteres som:

Åstrøm S, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G og Ødegaard F (2018, 5. juni). Opilio canestrinii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/990