Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Mitostoma chrysomelas sølvvevkjerring

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Edderkoppdyr og er terrestrisk.

Sølvvevkjerringen, Mitostoma chrysomelas, er kjent fra en lang rekke europeiske land, inklusive Sverige og Danmark (Olsen 2000). I Norge er arten funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at den kan ha kommet til landet med menneskelig hjelp. Det går å lese om sølvvevkjerringens biologi at den lever på bakken i barskog (Stol 2002), og at den påtreffes sjelden i Mellom- og Nord-Europa (Enghoff & Pedersen 2007, Jonsson 2014). Kauri (1980) skriver også at arten ble funnet på Færøyene på 1920-tallet, men at den ikke ble funnet av en ekspedisjon på 1970-tallet, trolig grunnet at arten er sjelden å se. Derfor er det vanskelig å fastlegge om sølvvevkjerringen er introdusert kun med menneskelig hjelp, eller om den er stedegen og sjelden.

Sølvvevkjerringen ble først funnet i Norge i 1996, og da i Fredrikstad, Østfold. Arten har siden blitt funnet i Østfold flere ganger. I 2010 ble den også funnet i Rogaland (Stol 2010), og i 2013 i Møre og Romsdal.

I Norge er sølvvevkjerringen funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at arten kan ha kommet til landet med menneskelig hjelp som blindpassasjer.

Det er stor sannsynlighet for at sølvvevkjerringen kan opprettholde en levedyktig bestand i Norge over lang tid, men at ekspansjonshastighet og kolonisering er lav.

Det er ingen kjente økologiske effekter av sølvvevkjerring på stedegne arter og naturtyper.

Konklusjon

Sølvvevkjerring, M. chrysomelas, er antakelig vel etablert på flere steder i Norge, men utgjør neppe noen vesentlig trussel mot vill norsk natur på kort sikt. Den er derfor vurdert til lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1
Beskriv underliggende antakelser og data
Sølvvevkjerring er en sjelden art som ikke blir funnet særlig ofte, og da oftest på samme funnplass som før. Sist den ble funnet på en ny plass var i 2013.
Ekspansjonshastighet i m/år
35.39

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 20 50 100 500 1000 2000 10000
Forekomstareal (km2) 32 1 2 5 32 64 160
Utbredelsesområde (km2) 5078
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Selv om arten til store deler kun er funnet i sterkt endret natur i landet, er hovedhabitatet til arten skogsmark og der beskrevet som sjelden. Derfor er det mulig at den allerede finnes i flere fylker enn den er funnet, men at den samtidlig ikke er vanlig.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 70 100 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sølvvevkjerringen ble først funnet i Norge i 1996, og da i Fredrikstad, Østfold. Arten har siden blitt funnet i Østfold flere ganger. I 2010 ble den også funnet i Rogaland (Stol 2010), og i 2013 i Møre og Romsdal.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 20
( 20   *  1) 		32
( 32   *  1) 		Funn fra Stol (2010) og Bezděčka m. fl. (2017) er lagt til. Øs,OsA,Va,Ro,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1996 Engalsvik, Fredrikstad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Ukjent Ukjent Ukjent I Norge er arten funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at arten kan ha kommet til landet med menneskelig hjelp som blindpassasjer.
med skip Ukjent Ukjent Ukjent I Norge er arten funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at arten kan ha kommet til landet med menneskelig hjelp som blindpassasjer.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent I Norge er arten funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at arten sprer seg i landet med menneskelig hjelp som blindpassasjer.
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent I Norge er arten funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at arten sprer seg i landet med menneskelig hjelp som blindpassasjer.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Olsen K.M. 2000. Mitostoma chrysomelas (Hermann, 1804) (Opilionida, Nemastomatidae), a harvestman new to Norway. – Norwegian Journal of Entomology 47 (1): 24.
  • Stol, I. 2002. Om systematikk, økologi og innsamling av langbein (Opiliones) Insekt-Nytt 27 (1/2): 23-32
  • Jonsson, L. 2014. Mitostoma chrysomelas, Guldlocke ArtDatabanken - artfaktablad
  • Enghoff, H. & Pedersen, J. 2007. A new harvestman for Denmark: Odiellus spinosus (Bosc, 1792) (Opiliones). Entomologiske Meddelelser 75: 59-63
  • Kauri, H. 1980. Terestrial invertebrates of the Faroe Island: Harvest-spiders (Opiliones). Fauna norv. Ser. B 27: 72-75
  • Stol I. 2010. Sølvvevkjerring Mitostoma chrysomelas (Opiliones) funnet på Vestlandet. – Fauna, Oslo 63 (4): 168–170.
  • Bezdecka, P., Bezdecková, K. & Kvamme, T. 2017. Revised checklist of Nordic harvestmen (Opiliones) with five species new to Norway. Arachnologische Mitteilungen / Arachnology Letters 54: 59-62

Siden siteres som:

Åstrøm S, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G og Ødegaard F (2018, 5. juni). Mitostoma chrysomelas, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/986