Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Draba nemorosa veirublom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Veirublom Draba nemorosa er en kortlevd ettårig art, dvs. at den visner ned igjen tidlig i sesongen etter å ha satt en mengde frø. Frøene spres passivt, men det ser ut som om de lett følger med transporter, folk og dyr. Arten er vidt utbredt i boreale og tempererte soner i Øst-Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika.

Veirublom synes å ha kommet inn i Norge først i Bu Kongsberg, trolig med transporter eller grasfrø fra Tyskland eller Danmark. Første funn der er fra 1828 og neste fra 1878 (Blytt 1874 skriver at arten ikke er gjenfunnet i Kongsberg). Dette tyder på en langvarig kryptisk eksistens, muligens delvis som frøbank. Siden ble arten funnet jamt i Kongsberg by fram til 1940, dvs. at denne delbestanden hadde minst 112 generasjoner. Første funn utenfor Kongsberg ble gjort i Oslo i 1882 på en typisk ballastplass: vollene ved Akershus festning. Disse to stedene - Kongsberg og Oslo - synes å ha vært sentra for den videre spredningen i Norge. Arten har siden vært permanent til stede, men i svært langsom spredning, fram til 1980, med stabile forekomster i Kongsberg-området og Numedal og på Rognstranda i Te Bamble og mindre stabile (men kanskje med frøbank) i Oslo. En tredobling av kjente forekomster fra perioden 1961-1980 til perioden 1981-2000 er fiktiv ettersom den skyldes et spesielt kulturmarksprosjekt i Buskerud, der arten ble funnet i store mengder på over 20 nye lokaliteter i Numedal. Den hadde sikkert stått der i årtier (kanskje over 100 år). Fra 1992 (eller kanskje allerede 1982) har arten også etablert seg oppover Gudbrandsdalen. Den er i noe spredning videre i norsk natur.

Arten har trolig opprinnelig kommet inn med grasfrø og ballastjord (på ulike steder). Den senere spredningen synes helt å skyldes innenlands prosesser, inkludert spredning med transportmidler, folk og dyr.

Arten har et moderat invasjonspotensiale, i en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten går inn i en rekke friske til tørre kulturmarktyper, også tradisjonelle slåtteenger og grasmark på grunnlende, men har ingen påvisbar negativ effekt.

Konklusjon

Veirublom vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur, men dette skyldes ene og alene invasjonspotensialet. Arten har ingen kjente eller forventede negative økologiske effekter. Arten ble ved forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes trolig endret beregningsmåte for invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i spredning på Østlandet og er totalt funnet med nærmere 400 forekomster. Mange av disse eksisterer trolig ikke lenger, men arten virker å være stabil flere steder. Estimert forekomstareal er på 1250 km2, noe som tilsier VU ut fra B-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
50
Beskriv underliggende antakelser og data
Scriptet fungerer dårlig på denne arten; den er ettårig og noe ustabil samtidig som den åpenbart kan ha langvarige forekomster enkelte steder. Modellen tilpasses dårlig forekomstene dersom scriptet kjøres på default. Velger derfor å anslå økning i forekomstareal ved hjelp av funn den senere 15 års-perioden. 40 nye forekomster på 15 år gir ca 2,5 nye forekomster årlig og en årlig anslått økning i forekomstareal på 2,5*5(mørketall)*4=50.
Ekspansjonshastighet i m/år
402.88

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser ut til å trives best i sørøstlige, sommervarme og noe tørre områder, men både i boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 250 3 5 10 750 1250 2500
Utbredelsesområde (km2) 31000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Arten er ettårig og synes å være rimelig etablert med langvarige bestander enkelte steder, men mange av de tidlige forekomstene har trolig gått ut, og flere av de nyere kan godt være av begrenset varighet. Velger derfor å redusere forekomstarealet en god del i forhold til det kumulative. Arten ser likevel ut til å være i svak økning, men vi antar at den fyller sitt potensielle utbredelsesområde. Vi har heller ikke angitt noen forventet økning i forekomstareal, ut over det som kan dekkes av mørketallet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 750 1250 2500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Veirublom synes å ha kommet inn i Norge først i Bu Kongsberg, trolig med transporter eller grasfrø fra Tyskland eller Danmark. Første funn der er fra 1828 og neste fra 1878 (Blytt 1874 skriver at arten ikke er gjenfunnet i Kongsberg). Dette tyder på en langvarig kryptisk eksistens, muligens delvis som frøbank. Siden ble arten funnet jamt i Kongsberg by fram til 1940, dvs. at denne delbestanden hadde minst 112 generasjoner. Første funn utenfor Kongsberg ble gjort i Oslo i 1882 på en typisk ballastplass: vollene ved Akershus festning. Disse to stedene - Kongsberg og Oslo - synes å ha vært sentra for den videre spredningen i Norge. Arten har siden vært permanent til stede, men i svært langsom spredning, fram til 1980, med stabile forekomster i Kongsberg-området og Numedal og på Rognstranda i Te Bamble og mindre stabile (men kanskje med frøbank) i Oslo. En tredobling av kjente forekomster fra perioden 1961-1980 til perioden 1981-2000 er fiktiv ettersom den skyldes et spesielt kulturmarksprosjekt i Buskerud, der arten ble funnet i store mengder på over 20 nye lokaliteter i Numedal. Den hadde sikkert stått der i årtier (kanskje over 100 år). Fra 1992 (eller kanskje allerede 1982) har arten også etablert seg oppover Gudbrandsdalen. Den er i noe spredning videre i norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Bu Kongsberg fra 1828 4
( 4   *  1) 		Bu
1861 1880 Bu Kongsberg 1878 1879 1880 4
( 4   *  1) 		Bu
1881 1900 Bu Kongsberg; Oslo: Akershus festning fra 1882, Tøyen fra 1898 12
( 12   *  1) 		OsA,Bu
1901 1920 36
( 36   *  1) 		OsA,Bu,Te
1921 1940 48
( 48   *  1) 		OsA,Bu,Te
1941 1960 32
( 32   *  1) 		OsA,He,Bu,Te
1961 1980 64
( 64   *  1) 		OsA,Op,Bu,Te
1981 2000 156
( 156   *  1) 		OsA,Op,Bu,Ve,Te
2001 2016 108
( 108   *  1) 		He,Op,Bu,Ve,Te
1821 2016 388
( 388   *  1) 		OsA,He,Op,Bu,Ve,Te
1841 1860 Sikkert til stede i Bu Kongsberg.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vidt utbredt i nordlige tempererte og boreale soner (Europa, Asia, Nord-Amerika).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn som blindpassasjer, i starten med ballastjord, trolig fra naturlig utbredelsesområde lengre sør i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1828

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1828 Bu Kongsberg: Kongsberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Draba nemorosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/952