Diplotaxis muralis mursennep

Mursennep Diplotaxis muralis er en toårig art med frøreproduksjon. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa (noen kilder angir også Middelhavsområdet og V-Asia). Frøsettingen er god, og frøene spres passivt (lokalt).

Mursennep Diplotaxis muralis har hatt en litt komplisert og svært interessant innførsels- og utviklingshistorie i Norge. Arten er varmekrevende og mer eller mindre ved grensa for reproduserende populasjon i Sør-Norge. Den har likevel holdt seg godt i over 150 år (2-3-årig art), nesten sikkert ved hjelp av langvarig frøbank. Arten ble i startfasen innført utelukkende med ballastjord (fram til 1907) og var en av de mest hyppige plantene man fant på ballastplasser, med registreringer fra Øf Halden (1 sted), Sarpsborg (1), Fredrikstad (minst 4), Oslo (minst 4), Bu Røyken: Nærsnes (1, trolig eneste ballastplante kjent fra kommunen), Vf Horten (1), Sandefjord (1) og Larvik (1), Te Kragerø (minst 3), AA Grimstad (minst 1), Arendal (minst 1), Tvedestrand (1), Lillesand (2), VA Kristiansand (1), Mandal (minst 1), Farsund (1), Ro Haugesund (trolig 2), og Ho Bergen (1). På en rekke av de spesifiserte plassene i Østfold, Oslo, Vestfold, Telemark og Aust- og Vest-Agder er den blitt gjenfunnet over lang tid, ofte helt opp til nåtid, men også med lange perioder uten funn da den enten kan ha vært oversett (lite trolig) eller levd som frøbank (mer trolig). Det er også en rekke senere funn på det vi nå vet er opplagte ballastplasser, men som aldri ble undersøkt botanisk i perioden fram til 1920, f.eks. i Øf Moss og i Te Porsgrunn og Bamble (Langesund). Etter ballastperioden gikk arten markert tilbake (1920-1960), men ble aldri helt borte. Det er noen ytterst få funn fra andre innførselskilder enn ballastjord - ved møller i Te Skien 1907 og ST Skaun 1924, 1931 og 1941, og på malm fra Lilleasia i Ho Kvam: Ålvik 1952 - men disse førte aldri til noe mer. Arten levde derfor et halvt kryptisk liv fram til 1960-årene da den brått ble mye mer hyppig (10-dobling av funn sammenliknet med forrige periode) og ser nå ut til å leve sitt eget liv, delvis også etablert på havstrand og tørrbakker et stykke vekk fra de klassiske ballastplassene (der den fortsatt finnes). Siden har det vært nokså jamn forekomst, og arten er stabil og rimelig trygg i Norge i seks kystfylker på Østlandet og Sørlandet (Østfold, Oslo/Akershus, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder).

Arten har i hovedsak kommet inn som ballastplante for over 100 år siden og har holdt seg på ballastplassene, trolig gjennom frøbank. Noen få innførsler ved møller og malmlagre er blitt kortvarige. Arten har etter en nedgangsperiode fra 1920-1960 økt i omfang igjen og har nå etablert seg på grunnlendt baserik mark og øverst på grove havstrender. Den ser nå ut til å leve sitt eget liv, trolig uavhengig av stadig ny innførsel.

Invasjonspotensialet til arten er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har stabile forekomster i seks kystfylker i på Øst- og Sørlandet, og den er også i en jevn ekspansjon. Det ligger en usikkerhet i forventet median levetid fordi arten er kortlevd og trolig på grensen for hvor den kan reprodusere i landet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Mursennep vurderes å ha lav risiko i norsk natur. Dette er ene og alene knyttet til et moderat invasjonspotensial; arten har ingen kjente negative økologiske effekter.