Cymbalaria muralis murtorskemunn

Murtorskemunn Cymbalaria muralis er en flerårig urt, med rikelig frøsetting. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten er europeisk og mediterran og kom først inn med ballastjord, siden som hageplante brukt i murer og bergsprekker, og dette er hoved-naturtypene også for forvillete planter. Maurene drar frøene inn i sprekker i berg/mur.

Murtorskemunn er kommet inn på to måter, med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet og på tidlig 1900-tall, og som prydplante som forviller seg i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det er uvisst om det første funnet utafor en ballastplass, på Møhlenpris i Bergen i 1886, skyldes spredning med ballastjord eller ikke. Det neste funnet utafor ballastplasser stammer imidlertid nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen ene og alene skyldes enkeltepisoder av forvilling fra utallige hager. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2016. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent hele sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms og i innlandet inn til Mjøsområdet.

Arten er kommet inn med ballastjord og innført som hageplante og forvillet. Forvillingen skjer hovedsakelig med frøspredning, i mindre grad ved utkast.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet ned til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten fyller allerede sitt potensielle utbredelsesområde (polygon, alle fylker nord til Troms).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Denne arten, med preferanse for murer og bergsprekker, fortrenger ikke noe som helst.

Murtorskemunn vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i tydelig ekspansjon og er blitt vanlig i mange kystbyer sørpå og på søndre Østlandet. Til tross for at den opptrer i store mengder, så gjør den trolig ingen økologisk skade. Av kvartærgeologiske årsaker er Norge og de andre nedisete områdene meget fattige på planter som spesialiserer seg på bergsprekker og maurspredning. Murtorskemunn inntar derfor en tom nisje, uten å skade andre planter (eller dyr) i noen merkbar grad.