Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cymbalaria muralis murtorskemunn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Murtorskemunn Cymbalaria muralis er en flerårig urt, med rikelig frøsetting. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten er europeisk og mediterran og kom først inn med ballastjord, siden som hageplante brukt i murer og bergsprekker, og dette er hoved-naturtypene også for forvillete planter. Maurene drar frøene inn i sprekker i berg/mur.

Murtorskemunn er kommet inn på to måter, med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet og på tidlig 1900-tall, og som prydplante som forviller seg i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det er uvisst om det første funnet utafor en ballastplass, på Møhlenpris i Bergen i 1886, skyldes spredning med ballastjord eller ikke. Det neste funnet utafor ballastplasser stammer imidlertid nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen ene og alene skyldes enkeltepisoder av forvilling fra utallige hager. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2016. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent hele sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms og i innlandet inn til Mjøsområdet.

Arten er kommet inn med ballastjord og innført som hageplante og forvillet. Forvillingen skjer hovedsakelig med frøspredning, i mindre grad ved utkast.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet ned til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten fyller allerede sitt potensielle utbredelsesområde (polygon, alle fylker nord til Troms).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Denne arten, med preferanse for murer og bergsprekker, fortrenger ikke noe som helst.

Konklusjon

Murtorskemunn vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i tydelig ekspansjon og er blitt vanlig i mange kystbyer sørpå og på søndre Østlandet. Til tross for at den opptrer i store mengder, så gjør den trolig ingen økologisk skade. Av kvartærgeologiske årsaker er Norge og de andre nedisete områdene meget fattige på planter som spesialiserer seg på bergsprekker og maurspredning. Murtorskemunn inntar derfor en tom nisje, uten å skade andre planter (eller dyr) i noen merkbar grad.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 200 dokumenterte enkeltforekomster (kanskje 1000 med mørketall) og titusener eller hundretusener av individer, i klar økning. Det estimerte forekomstarealet (4000 km2) er terskelverdien mellom NT og LC etter B2-kriteriet. Begge gir maksimal median levetid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
179
Nedre kvartil
111
Øvre kvartil
289

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 800 3 5 10 2400 4000 8000
Utbredelsesområde (km2) 310000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi anser at det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker nord til og med Troms, dvs. at det langt på vei er fylt, men at det kan skje fortetning slik at forekomstarealet kan øke til det dobbelte de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4800 8000 16000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Murtorskemunn er kommet inn på to måter, med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet og på tidlig 1900-tall, og som prydplante som forviller seg i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det er uvisst om det første funnet utafor en ballastplass, på Møhlenpris i Bergen i 1886, skyldes spredning med ballastjord eller ikke. Det neste funnet utafor ballastplasser stammer imidlertid nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen ene og alene skyldes enkeltepisoder av forvilling fra utallige hager. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2016. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent hele sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms og i innlandet inn til Mjøsområdet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Ro Stavanger: "Stavanger" 1857 4
( 4   *  1)
Ro
1861 1880 Øf Fredrikstad: Kråkerøy (ballast) 1878; Ho Bergen: Stranden (ballast) 1868 8
( 8   *  1)
Øs,Ho
1881 1900 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Aa,Ro,Ho
1901 1920 20
( 20   *  1)
Øs,Ve,Ro,Ho
1921 1940 32
( 32   *  1)
OsA,Ro,Ho
1941 1960 56
( 56   *  1)
Sikkert til stede i Ho Bergen også i denne perioden Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ro,Sf
1961 1980 136
( 136   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt
1981 2000 248
( 248   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr
2001 2016 516
( 516   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr
1852 2016 820
( 820   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og innført som hageplante, trolig fra naturlig utbredelsesområde i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1852

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1852 Ro Stavanger: "Stavanger" 1868 Ho Bergen: Stranden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cymbalaria muralis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/890