Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | (21) | [31] | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Ramkarse Lepidium didymum (tidligere Coronopus didymus) er toårig. Den har omfattende frøreproduksjon. Frøene spres vesentlig ved tråkk og transporter. Arten er bare funnet på skrotemark på og nær importsteder.
Ramkarse har en komplisert og interessant historie i Norge. Den kom opplagt inn med ballastjord, trolig noen få tiår før den ble oppdaget i 1861-1862 på "Jernbanetomterne" i Oslo (Østbaneområdet). Nåværende Oslo sentralstasjon - tidligere Østbanen - ble anlagt på fyllinger der ballastjord ble brukt. I perioden fram til 1920 er alle funn (30-35) knyttet til ballastplasser eller plasser der ballastjord ble brukt, i nesten alle kystbyene der ballastplasser ble undersøkt botanisk helt nord til MR Kristiansund. Arten forsvant nesten i perioden etter at deponering av ballastjord opphørte, dvs. etter 1920, med bare 2-3 funn per tiår, men hoveddelen av funnene var fortsatt på gamle ballastplasser, med ett møllefunn i Ro Strand: Tou mølle i 1953. Fra 1960 har arten hatt en ny oppgang, fortsatt hovedsakelig på steder og i byer der den tidligere var kjent som ballastplante, og med noen få mølle- og gartnerifunn, og er nå omtrent like hyppig som den var i ballastperioden. Dette skyldes trolig at arten har hatt en noe skjult tilværelse i kystbyene, men også at den må ha hatt frøbank som er blitt vitalisert ved grave- og anleggsarbeider. Mest påfallende er dette i MR Kristiansund, der den ble funnet i 1971 etter å ha vært "borte" i over hundre år (siden 1865). Det kan også være en klimatisk forklaring; arten reproduserer nå meget effektivt og må enkelte steder bekjempes som ugras, f.eks. i Botanisk hage, Tøyen.
Arten er innført med ballastjord og som forurensning med korn, i helt ny tid også med importert tømmer (Bu Hurum) og kanskje med gartnerivarer eller matvarer. Litt videre spredning skjer, trolig med tråkk.
Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er nå veletablert med et middels stort antall forekomster, med midlere ekspansjonshastighet (rundt 128 m/år).
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Ramkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har nå permanent forekomst i Norge og er i svak økning, men er ikke ekspansiv og utgjør ingen påviselig økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇓
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 72 | 2 | 5 | 8 | 144 | 360 | 576 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 60000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 160 | 380 | 600 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | |||
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Ramkarse har en komplisert og interessant historie i Norge. Den kom opplagt inn med ballastjord, trolig noen få tiår før den ble oppdaget i 1861-1862 på "Jernbanetomterne" i Oslo (Østbaneområdet). Nåværende Oslo sentralstasjon - tidligere Østbanen - ble anlagt på fyllinger der ballastjord ble brukt. I perioden fram til 1920 er alle funn (30-35) knyttet til ballastplasser eller plasser der ballastjord ble brukt, i nesten alle kystbyene der ballastplasser ble undersøkt botanisk helt nord til MR Kristiansund. Arten forsvant nesten i perioden etter at deponering av ballastjord opphørte, dvs. etter 1920, med bare 2-3 funn per tiår, men hoveddelen av funnene var fortsatt på gamle ballastplasser, med ett møllefunn i Ro Strand: Tou mølle i 1953. Fra 1960 har arten hatt en ny oppgang, fortsatt hovedsakelig på steder og i byer der den tidligere var kjent som ballastplante, og med noen få mølle- og gartnerifunn, og er nå omtrent like hyppig som den var i ballastperioden. Dette skyldes trolig at arten har hatt en noe skjult tilværelse i kystbyene, men også at den må ha hatt frøbank som er blitt vitalisert ved grave- og anleggsarbeider. Mest påfallende er dette i MR Kristiansund, der den ble funnet i 1971 etter å ha vært "borte" i over hundre år (siden 1865). Det kan også være en klimatisk forklaring; arten reproduserer nå meget effektivt og må enkelte steder bekjempes som ugras, f.eks. i Botanisk hage, Tøyen.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1861 | 1880 | Oslo: "Jernbanestationen" "Jernbanetomten" (dvs. nåværende Oslo Sentralstasjon) 1861 1862; MR Kristiansund: Vågebakken (ballast) 1865 |
32
( 32 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Va,Ho,Mr | |||
| 1881 | 1900 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Aa,Va | ||||
| 1901 | 1920 |
44
( 44 * 1) |
Øs,Ve,Te,Aa,Va | ||||
| 1921 | 1940 |
16
( 16 * 1) |
Te,Aa,Ro | ||||
| 1941 | 1960 |
24
( 24 * 1) |
Øs,OsA,Va,Ro | ||||
| 1961 | 1980 |
60
( 60 * 1) |
Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ro,Mr | ||||
| 1981 | 2000 |
84
( 84 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro | ||||
| 2001 | 2016 |
72
( 72 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro | ||||
| 1861 | 2016 |
236
( 236 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1861 | Oslo: "Christiania: jernbanetomten" [østover fra Oslo S] | ||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
| av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
| av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium didymum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/827