Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Oxybasis rubra rødmelde

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rødmelde Oxybasis rubra (tidligere Chenopodium rubrum) er ettårig og reproduserer med frø. Den har stor frøproduksjon og trolig frøbank. Arten er vidt utbredt i Eurasia, hjemlig i hvert fall nord til Sør-Skandinavia, og med en vikarierende art eller rase i Nord-Amerika. Den vokser nesten bare på skrotemark, men kan en sjelden gang gå ned på havstrand. Den er salttolerant.

Rødmelde kan ha vært i landet før 1800 (Gunnerus 1766-1776, nr. 540: "Vokser på Byneset i Dalene [Gauldal osv.], hvor en vind nylig har utryddet den på sandstranden, men fra den nærliggende skog ble den funnet av meg fullstendig mettet av purpurrødt", i oversettelse hos Jørgensen et al. 2016). Det finnes ikke noe belegg i Gunnerusherbariet, og vi kan ikke være sikre på hvilken plante Gunnerus refererer til. Arten var uansett neppe etablert noe sted før rundt midten av 1800-tallet. Første stedfestete funn er i "Christiania", trolig før 1850, første tidfestete i 1861 på tre steder i havneområdet i Oslo (Pipervika, Grønland, Kværner), noe som tyder på innførsel med ballastjord. Arten er siden blitt funnet jamt med ca. 5 forekomster påvist pr. tiår. Arten synes å ha vært stabil over flere tiår i Oslo på 1800-tallet og delvis fram til i dag, og den har vært stabil fram til i dag på Øra-området i Øf Fredrikstad siden den første gang ble påvist der i 1900. Ellers har den vært semi-stabil flere steder rundt i landet, nord til Sør-Trøndelag. Arten viser ingen ekspansjon etter 1900.

Arten er innført med ballastjord, kanskje så tidlig at ballastjorda ble dumpet i sjøen, og som forurensning med korn. Det har vært lite spredning fra plasser der den er blitt introdusert, med litt unntak for sentrale deler av Fredrikstad og Oslo.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og negativ populasjonutvikling ("negativ" ekspansjon). Det er få noenlunde etablerte forekomster og knapt noen økning i forekomstareal for etablerte bestander på 100 år.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Rødmelde har én eller noen svært få stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon), men utgjør ingen økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
To små, ikke helt stabile forekomstgrupper, med årvisst varierende individtall. Vi anslår forventet levetid under 60 år dersom forholdene (frøtilførsel, klima, reproduksjonsrate) ikke endrer seg fra dagens.
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen tilvekst av nye, semi-stabile forekomster de seneste 100 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til de mest sommervarme delene av boreonemoral sone, dvs. søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 1 4 7 16 64 112
Utbredelsesområde (km2) 98924
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten synes å ha reproduserende bestander noen steder i Øf Fredrikstad (spesielt på og nær Øra) og i havneområdet i Oslo (fra Filipstad til Sørenga). Det er bare forekomster i disse områdene som er regnet med i dagens areal. Vi anslår en beskjeden økning, men anslaget kan bli for lågt dersom arten blir mer effektivt reproduserende i Norge (klima-avhengig). Potensielt areal anslår vi til de sommervarme, søndre Østlandsfylkene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 80 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rødmelde kan ha vært i landet før 1800 (Gunnerus 1766-1776, nr. 540: "Vokser på Byneset i Dalene [Gauldal osv.], hvor en vind nylig har utryddet den på sandstranden, men fra den nærliggende skog ble den funnet av meg fullstendig mettet av purpurrødt", i oversettelse hos Jørgensen et al. 2016). Det finnes ikke noe belegg i Gunnerusherbariet, og vi kan ikke være sikre på hvilken plante Gunnerus refererer til. Arten var uansett neppe etablert noe sted før rundt midten av 1800-tallet. Første stedfestete funn er i "Christiania", trolig før 1850, første tidfestete i 1861 på tre steder i havneområdet i Oslo (Pipervika, Grønland, Kværner), noe som tyder på innførsel med ballastjord. Arten er siden blitt funnet jamt med ca. 5 forekomster påvist pr. tiår. Arten synes å ha vært stabil over flere tiår i Oslo på 1800-tallet og delvis fram til i dag, og den har vært stabil fram til i dag på Øra-området i Øf Fredrikstad siden den første gang ble påvist der i 1900. Ellers har den vært semi-stabil flere steder rundt i landet, nord til Sør-Trøndelag. Arten viser ingen ekspansjon etter 1900.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 32
( 32   *  1) 		Trolig bare med ballastjord Øs,OsA,Va,Mr
1881 1900 10
( 10   *  1) 		Hovedsakelig med ballastjord Øs,OsA,Te,Va
1901 1920 36
( 36   *  1) 		Bare med ballastjord Øs,OsA,Aa
1921 1940 16
( 16   *  1) 		Første funn ved mølle (kommet inn med korn) ST Skaun 1924-1941 Øs,OsA,St
1941 1960 36
( 36   *  1) 		Flere funn ved møller, noen i hønserier der mølleavfall ble brukt som fôr Øs,OsA,Te,Ho,St
1961 1980 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Te,Ho,Sf
1981 2000 28
( 28   *  1) 		Øs,Bu,Te,Aa,Ro
2001 2016 88
( 88   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ro,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Eurasia, i hvert fall nord til Sør-Skandinavia; vikarierende art eller rase i Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, som forurensning med korn, og trolig med ulike transporter, for en stor del trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1861

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1861 Oslo: Grønland, Kværner og Pipervika

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Oxybasis rubra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/753