Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Veronica persica orientveronika

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Orientveronika Veronica persica er en ettårig art med spinkle, krypende skudd. Den formeres med frø. Den kommer fra Sørvest-Asia. Arten er først kjent fra Oslo, der den kan ha spirt opp fra ballastjord brukt i botanisk hage. Senere kan den ha fulgt med andre importvarer, bl.a. gartnerivarer, korn og frøblandinger. Orientveronika er funnet på ballastplasser og ved møller, som ugress i planteskoler og gartnerier og i de senere tiårene i nysådde plener, som ugress i bed, gressmark og hekker i og utenfor hager, i veikanter og grøfter, på avfallsplasser og annen skrotemark, og spesielt er den blitt et vanlig ugras på søndre Østlandet i både korn-, grønnsak- og bæråkrer. Den kommer her sannsynligvis inn som forurensning i frøblandinger.

Etter første funn i 1873 i Oslo økte antall funn av orientveronika jevnt inntil 1960; dernest er den registrert på 65-70 nye lokaliteter pr. 20-årsperiode, dvs. 3-4 nyfunn per år, inntil år 2000. Deretter er økningen på 65 lokaliteter i perioden 2001-2016, dvs. en økning på litt over 4 per år. Fra etableringen rundt Oslofjorden har den etter hvert spredt seg litt innover Østlandet og rundt kysten til Vestlandet. Her går den også inn i fjordområdene. Arten er temmelig sjelden nord for Sogn og Fjordane, men er funnet nord til Tr Tromsø. Som for andre ettårige arter kan en forvente at populasjonene til orientveronika varierer fra år til år. Den kan også gå ut, som trolig er tilfellet i Møre og Romsdal (ett funn i 1941). Arten er ettårig, og det er uvisst hvor mange lokaliteter den har i dag. Erfaringsmessig er den vanlig og permanent i åkrer og på skrotemark på Østlandet og Sørlandet, men kanskje ikke ellers. Populasjonene til ettårige arter kan variere mye fra år til år, men en kan også regne med et visst mørketall. Det er å forvente at arten fortsatt vil øke i areal, bl.a. på indre Østlandet, og i fortetning.

Arten innføres som forurensning med ballastjord, grasfrø, korn og med gartnerivarer. Passiv spredning med frø. Frøene henger trolig ved fottøy, husdyrklover og redskaper. Dessuten spredning ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er høgt, en kombinasjon av høg median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet. Arten øker synlig i frekvens fra tiår til tiår og inntar stadig nye områder.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Orientveronika vurderes å medføre potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av stort invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten forekommer hvert år i millioner av individer. Anslått forekomstareal er over 6000 og tilsvarer LC
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
265
Nedre kvartil
223
Øvre kvartil
306

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1220 3 5 10 3660 6100 12200
Utbredelsesområde (km2) 310000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har økt fra 58 kjente forekomster i 1980 til 145 kjente forekomster i 2016, dvs. nær en tredobling. Vi har satt den forventete økningen i forekomstareal de kommende 50 år til en tredobling og anser hele landet nord til Troms som potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 11000 18000 36000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Etter første funn i 1873 i Oslo økte antall funn av orientveronika jevnt inntil 1960; dernest er den registrert på 65-70 nye lokaliteter pr. 20-årsperiode, dvs. 3-4 nyfunn per år, inntil år 2000. Deretter er økningen på 65 lokaliteter i perioden 2001-2016, dvs. en økning på litt over 4 per år. Fra etableringen rundt Oslofjorden har den etter hvert spredt seg litt innover Østlandet og rundt kysten til Vestlandet. Her går den også inn i fjordområdene. Arten er temmelig sjelden nord for Sogn og Fjordane, men er funnet nord til Tr Tromsø. Som for andre ettårige arter kan en forvente at populasjonene til orientveronika varierer fra år til år. Den kan også gå ut, som trolig er tilfellet i Møre og Romsdal (ett funn i 1941). Arten er ettårig, og det er uvisst hvor mange lokaliteter den har i dag. Erfaringsmessig er den vanlig og permanent i åkrer og på skrotemark på Østlandet og Sørlandet, men kanskje ikke ellers. Populasjonene til ettårige arter kan variere mye fra år til år, men en kan også regne med et visst mørketall. Det er å forvente at arten fortsatt vil øke i areal, bl.a. på indre Østlandet, og i fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo fra 1873; Øf Fredrikstad fra 1879 12
( 12   *  1) 		Ballastjord både i Oslo og Fredrikstad, i Oslo i tillegg på Tøyen. Øs,OsA
1881 1900 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Aa,Va
1901 1920 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ho
1921 1940 96
( 96   *  1) 		Øs,OsA,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1941 1960 136
( 136   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No
1961 1980 232
( 232   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,No
1981 2000 320
( 320   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Tr
2001 2016 580
( 580   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No
1873 2016 1296
( 1296   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Sørvest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Utbredt i omtrent alle middels til varmt tempererte og subtropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn som forurensning med ballastjord, korn og spesielt med grasfrø, fra ulike kjeldeområder.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1873

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1873 Oslo: Grønlia (ballast), Tøyen m.fl.

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med grasfrø og korn.
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica persica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/704