Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Campanula glomerata glomerata engtoppklokke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Engtoppklokke Campanula glomerata subsp. glomerata er en vidt utbredt europeisk og vestasiatisk flerårig urt, i Europa litt østlig og med nordgrense i Baltikum og Russland. Den formerer seg med frø og har dessuten sterk klonal vekst med jordstengler. Den er etablert i enger mer eller mindre tilgrodde med bjørkekratt i Fi Sør-Varanger og mindre etablert på flisvoller i Bu Hurum.

Planten kom inn til Fi Sør-Varanger under andre verdenskrig mellom 1940 og 1944, men ble først funnet i 1958 nær brua over Pasvikelva ved Holmfoss, nedrevet etter at elva ble grense mellom Russland og Norge, og i botnen av Munkefjorden. Siden er den funnet på minst 14 andre plasser i 12 forekomstruter i Sør-Varanger (Jarfjord, Pasvikdalen, Svartaksla-Elvenes-området, Munkelv, Neiden), alltid i på eller nær steder for tyske militæranlegg og leirer. Arten kom opplagt inn med fôr til hestene, men fôret behøver ikke være fra Mellom-Europa. Før utbruddet av krigen med Russland i 1941 var russisk høy en av de mest omfattende varene som ble solgt fra Russland til Tyskland under Molotov-Ribbentrop-pakten. Funnene i Sør-Varanger omtales omfattende av Alm et al. (2003). I 2003 ble planten også funnet i Toftebekkdalen i Bu Hurum, på flis/bark-fylling, sikkert kommet inn med europeisk, kanskje baltisk tømmer. Her er det mindre trolig at den blir permanent. Arten har permanent, men ikke ekspansiv bestand i Norge.

Planten ble innført med hestefôr og tømmer, trolig fra naturlig utbredelsesområde noe øst i Europa. Den har hatt svært lite videre spredning, om noen.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av moderat lang median levetid og låg ekspansjonshastighet. Det er praktisk talt ikke ekspansjon i etablerte bestander og knapt etablering av nye.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.

Konklusjon

Engtoppklokke vurderes til låg økologisk risiko, på grunn av invasjonspotensialet. Den har permanent, men ikke ekspansiv bestand i Norge, men den har ikke ekspandert på 60-70 år og utgjør ingen økologisk trussel. Den er heller et kulturminne etter andre verdenskrig.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert med til dels store bestander i over 70 år. Forventet levetid godt over 60 år (alle kjente forekomster har trolig vært på stedet i over 70 år allerede). Forekomstarealet (104 km2) tilsier EN, men dette blir for kort. Vi setter derfor VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Én ny forekomst oppdaget siden 2000, med mørketall 2 og 16 år, gir økning på 0,5 km2/år. De sent oppdagete forekomstene i Sør-Varanger var allerede etablert i 1945, og i realiteten har planten kommet inn på ett nytt sted på 70 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
13.84

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 78 104 130
Utbredelsesområde (km2) 100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Engtoppklokke har kommet inn i to omganger til Norge. Vi forventer ingen flere innførsler, men kanskje noen tilleggsfunn i Fi Sør-Varanger av eldre, uoppdagete forekomster og kanskje litt spredning.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 84 112 140

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Planten kom inn til Fi Sør-Varanger under andre verdenskrig mellom 1940 og 1944, men ble først funnet i 1958 nær brua over Pasvikelva ved Holmfoss, nedrevet etter at elva ble grense mellom Russland og Norge, og i botnen av Munkefjorden. Siden er den funnet på minst 14 andre plasser i 12 forekomstruter i Sør-Varanger (Jarfjord, Pasvikdalen, Svartaksla-Elvenes-området, Munkelv, Neiden), alltid i på eller nær steder for tyske militæranlegg og leirer. Arten kom opplagt inn med fôr til hestene, men fôret behøver ikke være fra Mellom-Europa. Før utbruddet av krigen med Russland i 1941 var russisk høy en av de mest omfattende varene som ble solgt fra Russland til Tyskland under Molotov-Ribbentrop-pakten. Funnene i Sør-Varanger omtales omfattende av Alm et al. (2003). I 2003 ble planten også funnet i Toftebekkdalen i Bu Hurum, på flis/bark-fylling, sikkert kommet inn med europeisk, kanskje baltisk tømmer. Her er det mindre trolig at den blir permanent. Arten har permanent, men ikke ekspansiv bestand i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Fi Sør-Varanger, observert i Munkfjord og Holmfoss fra 1958 8
( 8   *  1) 		Sikkert til stede fra 1940-1945, men uoppdaget inntil 1958. Fi
1961 1980 Fi Sør-Varanger 12
( 12   *  1) 		Fi
1981 2000 Fi Sør-Varanger 20
( 20   *  1) 		Fi
2001 2016 Bu Hurum: Tofte 2003; Fi Sør-Varanger 20
( 20   *  1) 		Bu,Fi
1940 2017 52
( 52   *  1) 		Bu,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa nord til Baltikum, Vest- (Kaukasus) og Nordvest-Asia (Sibir).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

I Sør-Varanger trolig kommet med tysk eller russisk hestefôr under andre verdenskrig. I Hurum trolig kommet med russisk eller kanskje baltisk tømmer. I begge tilfeller fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1958

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1958 Fi Sør-Varanger: nær Holmfossen i Pasvikdalen og bunnen av Munkefjorden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Alm, T., Often, A. & Piirainen, M. 2003. Engtoppklokke Campanula glomerata ssp. glomerata i Sør-Varanger, Finnmark – med noen kommentarer til toppklokkene i Nord-Norge. Blyttia 61: 21-28.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Campanula glomerata glomerata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/623