Bromopsis inermis bladfaks

Bladfaks Bromopsis inermis er et langlevd flerårig, mattedannende gras som danner store kloner med krypende jordstengler. I tillegg setter den store mengder frukt som spres nokså passivt. Arten er innført som fôrgras fra Mellom-Europa, dyrkes i stort omfang og er også blitt sådd ut på beiter, veikanter og jernbaneskråninger, de to siste stedene for stabilisering (restaureringstiltak). Det sprer seg på egen hånd til en lang rekke engpregete naturtyper, og dessuten i mindre grad til fersk flommark og driftvoller.

Bladfaks synes å ha blitt funnet én gang i Norge før 1850 (innsamling fra "Christiania" av M.N. Blytt). Ellers er de første funnene fra Grims mølle i VA Kristiansand i 1900 og 1901, men her synes den å ha gått ut igjen. Også senere er det flere funn ved møller, både i Oslo, Te Skien, i Hordaland og i ST Skaun, men hovedinnførselen har opplagt skjedd med såfrø til bruk som fôrgras. Arten hadde en eksplosiv spredning de første tiårene og hadde nådd hoveddelen av dagens utbredelsesområde i løpet av perioden 1900-1920. Senere har det stort sett skjedd en fortetning som fortsatt pågår. Arten er stabil med frøformering opp til rett under skoggrensa og godt nord i nordboreal sone. Den er funnet i alpine belter opp til Finse (Ho Ulvik) på 1220 m og nord til arktisk sone på Varangerhalvøya; disse forekomstene er neppe reproduserende, men kan være langvarige på grunn av vegetativ vekst.

Arten er innført som fôrgras og innkommet med annet såfrø og med korn ved møller. Videre spredning skjer med fôrtransporter og egenspredning.

Invasjonspotensialet er stort (maksimum på median levetid og moderat med usikkerhet til høg på ekspansjonshastighet). Potensialet er nå langt på vei er realisert, men med rom for fortetning.

Arten har en stor økologisk effekt. Den er en svært konkurransedyktig og storvokst art som fortrenger de aller fleste andre urteaktige planter der den invaderer. Den danner renbestander over betydelige arealer. Virkningen er imidlertid med små unntak begrenset til sterkt endret mark og ren kulturmark. Den er imidlertid invasiv i semi-naturlig eng og tradisjonell kulturmark, der den kan fortrenge alle andre planter, inkludert truete og sårbare arter. Arten forekommer på de fleste typer av flerårig skrotemark, er funnet i flerårs-tangvoller og invaderer beiter og naturenger, om enn i mindre omfang. Den danner tette bestander og fortrenger alt annet av urter og gras. Der den invaderer kortvokst engvegetasjon fører den til et løsere og mindre stabilt jordsmonn og torvdekke. Arten er en av de mengdemessig viktigste fremmedplantene i Norge.

Bladfaks vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Fortrengningen av andre arter på semi-naturlig eng er årsaken til risikovurderingen. Arten ble ved forrige vurderingsrunde plassert i kategorien høg risiko. Endringen skyldes endret vurderingsmåte for invasjonspotensial og en strengere vurdering av de økologiske virkningene.