Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Brassica nigra svartsennep

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Svartsennep Brassica nigra er en ettårig, europeisk og vestasiatisk art med frøformering.

Svartsennep er varmekrevende og helt på grensa til å reprodusere i Norge (spesielt i Oslo). Den kom inn tidlig med ballast, trolig fra 1820-tallet eller tidligere da ballast ble dumpet i sjøen, og første funn og etablering skjedde på vollene rundt Akershus festning i Oslo. Her holdt den seg minst til 1970-årene, men gikk siden ut. Alle norske forekomster fram til 1912 kan spores tilbake til ballast, og ingen senere. Fra 1915 kom den inn ved møller (først ved Torshovmølla i Oslo) og på plasser der korn ble omlastet eller der mølleavfall ble brukt til kraftfôr (hønsegårder) og gjødsel. De aller fleste funn fram til 1980-tallet har bakgrunn i møller/korn, noen få i generell transport. Etter nedgang i møllene og asfaltering/opprydding i havnene og rundt siloene, er arten praktisk talt forsvunnet i Norge. Den har tross alt et lite potensial for å etablere permanent bestand.

Arten er innført med ballastjord og som forurensning med korn, i svært ny tid kanskje også spredt fra dyrkning som krydderplante.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Svartsennep kategoriseres som en dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen etablert forekomst i norsk natur i dag. Anslått forekomstareal om 50 år er 8 km2, noe som tilsier CR etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
32
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
32
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastigheten er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Om arten etablerer seg, vil det trolig være i den mest sommervarme delen av boreonemoral sone, dvs. på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten har per i dag ingen kjent reproduserende forekomst i Norge, men kan tenkes å få noen få på søndre Østlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 8 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Svartsennep er varmekrevende og helt på grensa til å reprodusere i Norge (spesielt i Oslo). Den kom inn tidlig med ballast, trolig fra 1820-tallet eller tidligere da ballast ble dumpet i sjøen, og første funn og etablering skjedde på vollene rundt Akershus festning i Oslo. Her holdt den seg minst til 1970-årene, men gikk siden ut. Alle norske forekomster fram til 1912 kan spores tilbake til ballast, og ingen senere. Fra 1915 kom den inn ved møller (først ved Torshovmølla i Oslo) og på plasser der korn ble omlastet eller der mølleavfall ble brukt til kraftfôr (hønsegårder) og gjødsel. De aller fleste funn fram til 1980-tallet har bakgrunn i møller/korn, noen få i generell transport. Etter nedgang i møllene og asfaltering/opprydding i havnene og rundt siloene, er arten praktisk talt forsvunnet i Norge. Den har tross alt et lite potensial for å etablere permanent bestand.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Akershus festning 4
( 4   *  1) 		Litterær rapport (Blytt 1874). Ballast OsA
1841 1860 Oslo: Akershus 4
( 4   *  1) 		Ballast OsA
1861 1880 Øf Halden, Fredrikstad; Oslo 20
( 20   *  1) 		Alle ballast Øs,OsA
1881 1900 24
( 24   *  1) 		Fire av seks ballast OsA,He,Aa,Va
1901 1920 28
( 28   *  1) 		Fem av sju ballast, to møller Øs,OsA,Op,Va,St
1921 1940 ST Skaun (mølle), Trondheim 8
( 8   *  1) 		St
1941 1960 40
( 40   *  1) 		Mye møller og steder hvor mølleavfall er brukt som gjødsel i 'attlegg'. Øs,OsA,Va,Ho,Sf,St
1961 1980 36
( 36   *  1) 		Mye møller og steder der mølleavfall er brukt som gjødsel i 'attlegg'. Øs,OsA,Ve,Te,Va,Sf,St
1981 2000 20
( 20   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Ro
2001 2016 VA Kristiansand: Flaten 22, 2006 4
( 4   *  1) 		Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Vest- og Sør-Europa, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og som forurensning i korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde. Senere innført som krydderplante og spredt ut.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1800-1849 Oslo: Akershus festning

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Ukjent Ukjent Kun historisk
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Blytt, A. 1874. Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Brassica nigra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/571