Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hirschfeldia incana narresennep

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Narresennep Hirschfeldia incana (tidligere Brassica adpressa) er en ettårig middelhavsart som i Norge nesten utelukkende er kommet inn med korn ved møller og havnesiloer. Den har opplagt hatt frøreproduksjon i Norge, spesielt i perioden 1961-1980, men er lite stabil. Den har potensial for permanent etablering i Norge ved eventuell temperaturøkning, men er for tiden i tilbakegang. Den forekommer bare på sterkt forstyrret skrotemark.

Narresennep er nesten bare kommet inn ved møller (unntaket er innførsel med tømmer til Bu Hurum fra 1999). Tidligste funn er i ST Skaun: ved Pienes mølle, der den er funnet i tre perioder: 1924-1937, 1954, og 1971-1972. Resten av funnene er fra etter 1955 og stort sett etter 1960, og funnstedene omfatter praktisk talt alle større møller og siloer for importert korn i landet: Øf Moss: Moss aktiemøller fra 1966, Kambo mølle fra 1967; Oslo: kornsiloen på Vippetangen fra 1966, Bjølsen valsemølle fra 1967; Vf Larvik: Felleskjøpets silo i Kanalgata fra 1966, Treschow-Fritzøes møller fra 1966; Te Skien: Skiens aktiemølle i Ibsensgate fra 1966, siloen på Bøleveien fra 1988; VA Kristiansand: Silokaia på Odderøya fra 1959; Ro Stavanger: Nordkronen mølle og flere andre anlegg fra 1965, Strand: Tou mølle fra 1966; Ho Bergen: Hegrenes mølle fra 1965, Vaksdal: Vaksdal mølle fra 1962, og, som sagt, ST Skaun: Pienes mølle i 1971-1972. Det kronologiske mønsteret tyder på en endring i hovedeksportører av korn til Norge rundt 1960. Arten har hatt flerårige opptredener de siste 16 årene i Øf Moss (nær Kambo mølle), Bu Hurum (tømmerlager på Tofte), Ro Stavanger (nær fiskeutsalget, trolig spredt fra Nordkronen mølle), og ST Trondheim (Midtbyen, uviss bakgrunn).

Arten er introdusert som forurensning i korn, og kanskje én gang med tømmer. Den har knapt noen sporbar viderespredning.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og ingen ekspansjon (negativ bestandsutvikling).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Narresennep vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Små bestander med sterk reduksjon i antall og individtall. Trolig under 5 forekomster og under 50 individer hvert år.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ bestandsutvikling.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Mulige permanente bestander vil trolig være begrenset til de mest sommervarme delene av boreonemoral sone, på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 1 3 5 16 48 80
Utbredelsesområde (km2) 63000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi har angitt som areal i dag de fylker (og polygon) der arten har hatt gjentatte funn fra og med 2000 (arten er ettårig). Arten er i tilbakegang etter en periode med mye funn ved møllene i 1961-1980, og er på vei ut av norsk flora, men kan berge seg ved at den blir mer effektivt reproduserende med varmere klima. Det potensielle utbredelsesområdet for varig reproduserende bestander vil trolig begrense seg til Oslofjords-området, og vi forventer tilbakegang de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 24 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Narresennep er nesten bare kommet inn ved møller (unntaket er innførsel med tømmer til Bu Hurum fra 1999). Tidligste funn er i ST Skaun: ved Pienes mølle, der den er funnet i tre perioder: 1924-1937, 1954, og 1971-1972. Resten av funnene er fra etter 1955 og stort sett etter 1960, og funnstedene omfatter praktisk talt alle større møller og siloer for importert korn i landet: Øf Moss: Moss aktiemøller fra 1966, Kambo mølle fra 1967; Oslo: kornsiloen på Vippetangen fra 1966, Bjølsen valsemølle fra 1967; Vf Larvik: Felleskjøpets silo i Kanalgata fra 1966, Treschow-Fritzøes møller fra 1966; Te Skien: Skiens aktiemølle i Ibsensgate fra 1966, siloen på Bøleveien fra 1988; VA Kristiansand: Silokaia på Odderøya fra 1959; Ro Stavanger: Nordkronen mølle og flere andre anlegg fra 1965, Strand: Tou mølle fra 1966; Ho Bergen: Hegrenes mølle fra 1965, Vaksdal: Vaksdal mølle fra 1962, og, som sagt, ST Skaun: Pienes mølle i 1971-1972. Det kronologiske mønsteret tyder på en endring i hovedeksportører av korn til Norge rundt 1960. Arten har hatt flerårige opptredener de siste 16 årene i Øf Moss (nær Kambo mølle), Bu Hurum (tømmerlager på Tofte), Ro Stavanger (nær fiskeutsalget, trolig spredt fra Nordkronen mølle), og ST Trondheim (Midtbyen, uviss bakgrunn).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Te Notodden 1937; ST Skaun (mølle) fra 1924 2
( 2   *  1) 		Te,St
1941 1960 VA Kristiansand (mølle) fra 1959; Ro Stavanger (mølle) fra 1949; ST Skaun (mølle) 12
( 12   *  1) 		Va,Ro,St
1961 1980 80
( 80   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
1981 2000 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
2001 2016 Øf Moss 2001; Bu Hurum 2001 2003 2008; Ro Stavanger 2002; ST Trondheim 2001 16
( 16   *  1) 		Ikke registrert etter 2008. Øs,Bu,Ro,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia) og Vest-Asia øst til Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

I alt vesentlig kommet inn som forurensning i korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1924

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1924 ST Skaun Pienes mølle (1924-1972)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Importert tømmer.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hirschfeldia incana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/565