Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Antirrhinum majus prydløvemunn

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Prydløvemunn Antirrhinum majus er en flerårig urt, opprinnelig fra vestre Middelhavsområdet. Den har frøreproduksjon. Arten kan være på nippet til å etablere seg i Norge, mest sannsynlig på søndre Østlandet. Dette er en meget populær hageplante som ofte blir funnet på skrotemark. Den er en bergsprekk-plante der den kommer fra, og etablering i sørvendte, varme berg er mest sannsynlig. Den er tilnærmet stabil som fremmedplante i våre naboland i sør, men regnes fremdeles som "forvildet, ikke bofast neofyt" i Danmark (Hartvig 2015).

Prydløvemunn hadde noen få forekomster de første 40 årene fra AA Arendal 1897 og Tvedestrand 1898, men med betydelig økning fra 1940-tallet og de siste tiårene med omtrent årviss forekomst eller noe hyppigere, med funn nord til Trøndelag. Ingen av funnene representerer, såvidt vi vet, noen etablering foreløpig.

Arten er innført som hageplante og spres ut i naturen med frø og med hageutkast.

Arten har et begrenset invasjonspotensial, en kombinasjon mellom begrenset median levetid og en begrenset (til lav) ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Prydløvemunn vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent. Arten kan få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og kategoriseres derfor som en dørstokk-art.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen kjent forekomst foreløpig. Anslått forekomstareal om 50 år er satt til 24 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kritieriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
55
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
55
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år. Resultatet kommer nære terskelverdien til laveste kategori, og vi setter derfor usikkerhet nedover.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset, som mulig reproduserende art, til de mest sommervarme delene av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten kan kanskje få noen få etablerte forekomster i de mest sommervarme delene av boreonemoral sone, dvs. på søndre Østlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 24 36

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Prydløvemunn hadde noen få forekomster de første 40 årene fra AA Arendal 1897 og Tvedestrand 1898, men med betydelig økning fra 1940-tallet og de siste tiårene med omtrent årviss forekomst eller noe hyppigere, med funn nord til Trøndelag. Ingen av funnene representerer, såvidt vi vet, noen etablering foreløpig.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 AA Arendal: Skotholmen 1897, Tvedestrand: Askerøya 1898 8
( 8   *  1) 		Aa
1901 1920 Oslo: Filipstad 1912 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 Oslo: Bygdøy (ballast) 1922; Ho Kvam: Stekka 1925 8
( 8   *  1) 		OsA,Ho
1941 1960 28
( 28   *  1) 		Øs,OsA,Va,Ho,St
1961 1980 24
( 24   *  1) 		Te,Va,Ho
1981 2000 24
( 24   *  1) 		Øs,Va
2001 2016 68
( 68   *  1) 		Økningen i denne perioden skyldes økt fokus på deponier for organisk avfall Øs,OsA,Bu,Ve,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn dels med ballastjord (kanskje fra naturlig utbredelsesområde), dels som forvillet hageplante (uvisst hvorfra).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1897

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1897 AA Arendal: Skotholmen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Kun i fremtiden
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Antirrhinum majus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/436