Anthemis cotula tappgåseblom

Tappgåseblom Anthemis cotula er en ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra Europa og Vest-Asia og er varmekrevende, på grensa til å reprodusere effektivt i Norge. Permanent forekomst de siste 140-150 årene har vært avhengig av hyppig innførsel.

Tappgåseblom har hatt en nokså komplisert innførsels- og spredningshistorie i Norge. Arten er på grensa til hvor den kan reprodusere, noe som innebærer at den synes å ha respondert både på klima og på innførselspress og spredningspress. Historikken kan deles opp i fire perioder: (1) 1872-1906. Alle funn er gjort i tilknytning til ballastplasser og kystbyer med mulig spredning fra ballastplasser: Øf Halden og Fredrikstad, Oslo, Vf Larvik, AA Arendal og Lillesand, VA Kristiansand og Mandal, Ro Haugesund. Arten synes å ha vært semi-stabil "i gaderne" i Larvik fra 1876 og i Pilestredet i Oslo fra 1877. (2) 1913-1969. Praktisk talt alle funn er gjort enten i tilknytning til innførsels- og behandlingsplasser for korn (havnesiloer, møller, kornkaier) eller til hønserier der mølleavfall er brukt som kraftfôr og grønnsakåkrer der det er brukt som gjødsel. Dette er kanskje den norske fremmedplanten som oftest er angitt ved hønserier, ved mer enn 40 slike i Rogaland og Hordaland. Dette er også den perioden der innførselen synes å ha vært hyppigst (fram til 1939 og etter 1960, trolig avbrutt av en periode der hovedsakelig amerikansk korn ble importert). Ut fra funnmønsteret, så synes praksis med mølleavfall som hønsefôr å ha avtatt drastisk rundt 1969-1970. (3) 1970-2000. Nesten alle funn er gjort i tilknytning til møller og kornsiloer, uten et eneste funn ute på bygdene. Funnfrekvensen avtar drastisk, og etter 1970 er tappgåseblom blitt en meget sjelden plante i Norge uten klare tegn på lokal reproduksjon. De to siste møllefunnene ble gjort i 1997 og 1999. (4) Deretter er arten bare funnet tilfeldig ved fuglebrett, gartnerier og på andre industriplasser med import. Spredningshistorien for tappgåseblom tolkes som responser på en kombinasjon mellom varmt klima (dvs. norsk reproduksjon) og stor innførsel i de periodene vi har hatt mye av den (1870-1885, 1920-1970), og tilsvarende kombinasjon mellom dårligere klima og mindre innførsel i andre perioder (1885-1920, 1945-1960, etter 1970). Arten kan ha potensial for varig etablering i Norge med bare marginalt endret klima (litt varmere, litt lengre sesong).

Arten er kommet inn som forurensning med korn og grasfrø og som blindpassasjer med ballastjord. Den kan ha hatt noe lokal spredning med transportmidler og forflytting av jordmasser.

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset (til kort) median levetid og negativ bestandurvikling (negativ ekspansjonshastighet). I praksis er dette en fremmed art som er i ferd med å forsvinne fra Norge etter å ha vært heller hyppig.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Tappgåseblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har eller har i hvert fall hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den er i sterk tilbakegang eller mer trolig forsvunnet som stabil fremmed art.