Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Viola ×williamsii

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,2H

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Viola ×williamsii er en hagefiol av stemorsblomst-gruppen, kalles "bukettviol" på svensk, men har ikke noe offisielt norsk navn. Den er en hagehybrid med komplisert foreldre-bakgrunn, og er en kortlevd flerårig urt. Den overvintrer og setter frø i Norge, men er knapt observert med bestand over mer enn 2-3 år på noe sted i norsk natur.

Viola x williamsii er bekreftet funnet 7 steder i norsk natur, første gang i 1959 (ST Trondheim) og deretter med 6 bekreftete funn fra 1995 til 2016 (ikke digitalisert informasjon). Den er trolig ekstremt mye oversett og kan allerede nå forekomme nord til Troms. De fleste funnene representerer enkeltforekomster som ikke ser ut til å være bestander, men årviss bestander observert noen få steder (bl.a. i Bu Øvre Eiker, Elven pers. obs.) og kan være langt vanligere enn vi vet.

Fiol-hybridarten Viola xwilliamsii vil trolig ikke reprodusere effektivt og danne populasjon i Norge. Den er funnet flere ganger (Bu Drammen 1999, Lier 1995, AA Bygland 2001, Lillesand 2002, Ho Samnanger 1995, ST Trondheim 1959), men aldri to ganger på samme sted.

Arten er innført som hageplante. Den har frøreproduksjon, og frøene spres nokså passivt, over svært korte avstander.

Arten har et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet ned til begrenset. Dette er en kombinasjon av begrenset median levetid (med usikkerhet til låg) og moderat ekspansjonshastighet (med usikkerhet til begrenset). Arten spres ut i norsk natur svært ofte, men formerer seg ikke effektivt videre.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Viola x williamsii har ikke, og forventes heller ikke å få, noen effekt på naturtyper. Dens økologiske effekt er knyttet til hybridisering med stemorsblom Viola tricolor. Slike hybrider er foreløpig ikke dokumentert i herbariene, men er observert ved en flerårig bestand i Bu Øvre Eiker og forekommer trolig overalt hvor denne hagefiolen blir spredt ut i naturen på steder hvor stemorsblom finnes. Det er mer uvisst om tilbakekrysning påvirker større bestander av stemorsblom, men det er lite trolig. Vi har derfor satt effekten til lokal.

Konklusjon

Arten vurderes å medføre låg risiko i norsk natur. Den dukker bare opp på skrotemark i vid betydning, men hybridiserer der og i hager med stedegen stemorsblom Viola tricolor. Hybridene er trolig like fertile eller mer fertile enn hagearten og kan kanskje være mer hardføre og langlevde enn hagearten. De kan derfor bli stående igjen etter at Viola x williamsii er dødd bort, og de kan fortsette å overføre gener til stedegen stemorsblom (introgresjon). Introgresjonen vil trolig være helt lokal og vil påvirke bare små deler av norsk bestand av stemorsblom. Hybridarten ble ved forrige vurderingsrunde ikke formelt risikovurdert på grunn av manglende reproduksjon i norsk natur. Siden den gang har vi også i tillegg blitt kjent med faren for introgresjon.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig under 10 semi-stabile bestander. Tilsier EN med usikkerhet til CR.
Gjeldende rødlistekriterium
D1, D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi antar 4 nye, semi-stabile bestander de siste 16 år (4 x 4 x mt10 = 160 km2 /16 år = 10 km2/år). Vi setter usikkerhet nedover på grunn av usikkerhet rundt stabilitet.
Ekspansjonshastighet i m/år
226.54

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Viola tricolor Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 5 10 15 80 160 240
Utbredelsesområde (km2) 120000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Viola x williamsii har bare ustabil forekomst foreløpig, men formerer seg bra og danner kortvarige semi-stabile bestander. Hverken dagens utbredelse eller utbredelse de neste 50 år kan estimeres med noen sannsynlighet, men vi anslår en tredobling i forekomstareal og et potensielt utbredelsesområde nord til og med Troms. Det finnes knapt dokumentasjon for arten, og ingen dokumentasjon overhode i Artsdatabankens baser. Opplysningene om norsk forekomst er hentet fra Marcussen & Karlsson (2010) og egne observasjoner. Arten dyrkes over hele landet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 240 480 720

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Viola x williamsii er bekreftet funnet 7 steder i norsk natur, første gang i 1959 (ST Trondheim) og deretter med 6 bekreftete funn fra 1995 til 2016 (ikke digitalisert informasjon). Den er trolig ekstremt mye oversett og kan allerede nå forekomme nord til Troms. De fleste funnene representerer enkeltforekomster som ikke ser ut til å være bestander, men årviss bestander observert noen få steder (bl.a. i Bu Øvre Eiker, Elven pers. obs.) og kan være langt vanligere enn vi vet.

Fiol-hybridarten Viola xwilliamsii vil trolig ikke reprodusere effektivt og danne populasjon i Norge. Den er funnet flere ganger (Bu Drammen 1999, Lier 1995, AA Bygland 2001, Lillesand 2002, Ho Samnanger 1995, ST Trondheim 1959), men aldri to ganger på samme sted.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 ST Trondheim 1959 4
( 4   *  1) 		St
1981 2000 12
( 12   *  1) 		Bu,Aa,Ho
2001 2016 16
( 16   *  1) 		Bu,Aa,Ho
1959 2016 28
( 28   *  1) 		Bu,Aa,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hagehybrid oppstått på De britiske øyer på 1860-tallet mellom hornfiol Viola cornuta og hagestemorsblom V. x wittrockiana (Wittrock 1895).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Kjent fra Norge, Sverige (Marcussen & Karlsson 2010) og Storbritannia. Trolig vidt spredt i tempererte områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hagehybrid innført og som frø fra andre europeiske land, til dels videreutviklet i Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1959 ST Trondheim 1995 Bu Lier

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Marcussen, T. & Karlsson, T. 2010. 2010.. Violaceae. Flora Nordica 6 (red. B. Jonsell & T. Karlsson): 12-52
  • Wittrock, V.B. 1895. Viola-studier II. Bidrag till de odlade penséernas historia med särskild hänsyn till deras härkomst. Acta Horti Berg. 2(7)

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Viola ×williamsii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2723