Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lotus sativus veitiriltunge

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

Med usikkerhet: PH (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 (42)
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Veitiriltunge Lotus sativus (tidligere L. corniculatus var. sativus) er et noe uavklart takson. Den har vært regnet som en varietet av tiriltunge L. corniculatus, men bør nok ha artsrang som L. sativus. Den er trolig en nærstående art til tiriltunge med opprinnelse i Karpatene. Arten er kortlevd flerårig og med stor og regelmessig frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt, men kan følge med biler og med "jetstrømmen" langs høghastighetsveier. Praktisk talt hele utbredelsen i dag er på tilsådde veikanter og på tidligere tilsådd grasmark nær veier, opplagt kommet inn med såfrø og for veikantenes vedkommende sikkert som en bevisst innblanding i såfrøet. Planten er litt ustabil, men mange steder har den allerede holdt seg i tiår. Den er vanlig å se langs de fleste veistrekninger i Norge i dag, nord til Vest-Finnmark (i hvert fall).

Veitiriltunge ble først funnet på to jernbanestasjoner: Grefsen stasjon i Oslo i 1903 og Hval stasjon i Bu Ringerike i 1914. De to neste funnene er fra et mølleområde - Pienes mølle i ST Skaun i 1947 og 1948 - og fra trolig tilsådd eng på Bygdøy i Oslo 1948. Ingen av disse forekomstene synes å ha blitt stabile. Neste funn er fra veikant i Te Drangedal i 1988, og fra da av har arten regelrett eksplodert i utbredelse langs veier, med økning fra 2 til 55 forekomster i perioden 1990-2000 og fra 55 til 186 i perioden 2001-2016. Planten er nå funnet i alle fylker og nord til Fi Alta, men med flest funn på Østlandet, i Trøndelag og til dels i Troms (litt sammenheng med hvor folk som kjenner arten, har sett etter den).

I oversikten over funn er det ikke tatt hensyn til angivelser uten dokumentasjon med belegg. Dette betyr at et allerede er angitt vesentlig flere forekomster enn de vi har akseptert.

Arten er kommet inn som blindpassasjer med jernbanen (tidlig) og som såfrø for veikanter, til dels sikkert bevisst innblandet for å gjødsle nysådde kanter ved hjelp av nitrogenfikserende erteplanter. Videre spredning har skjedd med biler og ved forflytning av masser.

Arten har et stort invasjonspotensial, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Den er solid etablert langs veinettet i store deler av landet, og med meget høg ekspansjonshastighet (over 600 m/år).

Arten vurderes til å ha ingen økologisk effekt, men med usikkerhet til liten effekt. Her har vi utnyttet en teknikalitet i databasen, der vi kan angi usikkerhet oppover for visse artsspesifikke effekter uten å presisere hvilken art det gjelder (hadde vi angitt arten, hadde effekten automatisk hoppet minst et trinn opp). Dette er her gjort for hybridisering med introgresjon. Arten er strengt knyttet til veikanter og annen skrotemark (dvs. sterkt endret fastmark), og synes ikke ha noen effekt på mindre endrete naturtyper eller på stedegne arter. En mulig økologisk effekt er introgressiv hybridisering med tiriltunge L. corniculatus, spesielt med bakketiriltunge subsp. corniculatus. Slik hybridisering er forventet, men vi kjenner ikke til dokumentasjon for at det skjer. Dersom de to hybridiserer, ville veitiriltunge hoppe to trinn opp på effektaksen og bli kategorisert som svært høg risiko.

Konklusjon

Veitiriltunge vurderes ut fra vår noe manipulerte vurdering til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet opp til høg risiko. Arten forventes å fortsette og øke sterkt, men er ikke forventet å få noen stor økologisk effekt (bortsett fra mulig hybridiseringsrisiko). Med tre tiår med observasjoner, uten at hybridisering og introgresjon med stedegen tiriltunge er observert, kan det være at de to artene er reproduktivt isolerte fra hverandre. Risikokategorien er derfor sterkt nedjustert fra svært høg risiko i forrige vurderingsrunde (2012).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 1000 forekomster og millioner av individer. Estimert forekomstareal (3660 km2) ligger opp mot grensa mellom NT og LC etter B2-kriteriet, og vi angir NT fordi arten ofte ikke er helt stabil der den forekommer.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
858
Nedre kvartil
712
Øvre kvartil
1035

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 732 3 5 10 2196 3660 7320
Utbredelsesområde (km2) 320000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Veitiriltunge har omtrent eksplodert i utbredelse siden 1988 og er nå funnet i alle fylker og i en stor del av de undersøkte kommunene nord til Fi Alta. Det potensielle utbredelsesområdet for mer eller mindre stabil forekomst strekker seg neppe lengre nord og øst enn Alta, men ellers anslår vi fortetning og trolig en tredobling (minst) i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 10000 20000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Veitiriltunge ble først funnet på to jernbanestasjoner: Grefsen stasjon i Oslo i 1903 og Hval stasjon i Bu Ringerike i 1914. De to neste funnene er fra et mølleområde - Pienes mølle i ST Skaun i 1947 og 1948 - og fra trolig tilsådd eng på Bygdøy i Oslo 1948. Ingen av disse forekomstene synes å ha blitt stabile. Neste funn er fra veikant i Te Drangedal i 1988, og fra da av har arten regelrett eksplodert i utbredelse langs veier, med økning fra 2 til 55 forekomster i perioden 1990-2000 og fra 55 til 186 i perioden 2001-2016. Planten er nå funnet i alle fylker og nord til Fi Alta, men med flest funn på Østlandet, i Trøndelag og til dels i Troms (litt sammenheng med hvor folk som kjenner arten, har sett etter den).

I oversikten over funn er det ikke tatt hensyn til angivelser uten dokumentasjon med belegg. Dette betyr at et allerede er angitt vesentlig flere forekomster enn de vi har akseptert.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Grefsen jbst 1903; Bu Ringerike: Hval jbst 1914 8
( 8   *  1)
OsA,Bu
1941 1960 Oslo: Bygdøy eng 1948; ST Skaun: Buvik mølle 1947 1948 8
( 8   *  1)
OsA,St
1981 2000 220
( 220   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 524
( 524   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1903 2016 732
( 732   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Opprinnelse ikke helt klarlagt, men kan være en europeisk rase fra Vest-Karpatene (Polen, Tsjekkia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med grasfrø, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1903

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1903 Oslo: nær Grefsen jernbanestasjon 1988 Te Drangedal: Drangedal sentrum

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
2.0-4.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Fra begynnelsen av kommet inn som blindpassasjer med tog, senere med biler.
til restaureringstiltak Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Går inn (eller har i hvert fall gått inn) i grasfrøblandinger for tilsåing på nyanlagte veikanter,
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forurensning i grasfrø.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lotus sativus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2659