Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Aronia ×prunifolia purpursurbær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,2E

Med usikkerhet: HI (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Purpursurbær Aronia x prunifolia er hybriden mellom svartsurbær A. melanocarpa og rødsurbær A. arbutifolia og er en del av den spontane variasjonen i denne slekta i hjemområdet i østlige Nord-Amerika. Den er en middelsstor busk med meget stor produksjon av saftige bærepler. Den er fertil, noe Flora of North America: Aronia, antyder at kan henge sammen med at den har aseksuell (apomiktisk) frøsetting (se også http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf).
Taksonomien i Aronia, og kanskje spesielt i det materialet som dyrkes i Europa, er blitt komplisert. Genetiske undersøkelser (se Leonard et al. 2013 og http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf) viser at det storfruktete materialet som dyrkes for bærproduksjon, og også for de attraktive fruktene i hager, høyst trolig er hybrider mellom arter fra to slekter: Aronia og Sorbus (rogn/asal). Hybridene ble trolig frambragt av den russiske planteforedleren Ivan Michurin på 1940-tallet og synes å være tetraploide, apomiktiske resultater av to hybridiseringsprosesser. Først er eurasiatisk rogn Sorbus aucuparia blitt krysset med amerikansk svartsurbær A. melanocarpa. Deretter er hybriden krysset en gang til tilbake med svartsurbær. Denne hybridarten skal egentlig nå hete X Sorbaronia mitschurinii, men vi vurderer den her under A. x prunifolia i stedet for å opprette et nytt takson. Vi har trolig ikke forvillet ekte amerikansk A. x prunifolia i norsk natur, så risikovurderingen endres ikke, bare navnet. Den er svært ny i norsk natur, men synes å foretrekke litt frodig skog av lågurt- og høgstaude-typene.

Purpursurbær (slik den her er avgrenset) er ganske ny i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra første funn i 2003 i Øf Eidsberg: Mysen, og VA Kristiansand: Terneviga, og arten er i løpet av de siste 13 årene blitt kjent fra 35 lokaliteter i Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold, og fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Vi antar at den også finnes i Telemark og Aust-Agder allerede. Den har en av de raskeste ekspansjonene vi har sett hos fremmede arter i Norge. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger, data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensial på Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag. Dette samsvarer med erfaringene fra flere andre land der den har spredt seg raskt (se: https://www.cabi.org/isc/datasheet/108963 og CABI Invasive Species Compendium).

I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som frøkilde Moskva. Denne, sammen med sorten 'Viking', er nokså opplagte medlemmer av komplekset X Sorbaronia mitschurinii, og ikke det samme som den amerikanske hybriden A. x prunifolia. Frøkilde Moskva er mye brukt til produksjon av planter til hager og offentlige grøntanlegg. På grunn av apomiktisk frøsetting kan disse antagelig betraktes som én klon. Den er funnet forvillet mange steder, men er sikkert oversett. Til kommersiell bærproduksjon er også sorten ‘Viking’ benyttet. Vi har ikke sett norsk forvillet materiale av noe som helt samsvarer med den amerikanske hybridarten.

Planten eller plantene er innførte hagebusker og kommersielle bærbusker. De spres fra plantninger av fugl som spiser de store, saftige bæreplene, og på høsten kan buskene være ribbet for frukt. De blir også litt spredt ut ved utkast fra hager.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av moderat median levetid, men svært høg ekspansjonshastighet (800-1100 m/år). Plantene er allerede vidt utbredte i Norge, 13-14 år etter at de først ble notert i norsk natur.

Den negative økologiske effekten vurderes foreløpig til liten (med usikkerhet til ingen). Plantene invaderer nokså rike skogtyper, foreløpig i lite omfang, men med potensial innen 50 år til å danne et nytt, fremmed busksjikt og til å bli en av de aller største fruktprodusentene i lågurt- og høgstaudeskoger.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Konklusjon

Purpursurbær, eller hva vi nå skal kalle denne planten, vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til potensielt høg, ut fra et stort invasjonspotensial, men en liten økologisk effekt med usikkerhet ned til ingen kjent effekt. Arten har et meget stort, ikke realisert potensial i Norge og kan bli et økologisk problem i norsk natur, på søndre Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Den ekspanderer uhyre raskt og kan utgjøre en økologisk risiko, ikke minst fordi den er i raskt økende bruk både i privathager og parkanlegg og som en kommersiell bærbusk.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med 35 forekomster på mindre enn 20 år og estimert forekomstareal på 1400 km2 er denne arten VU etter B2-kriteriet. Vi anser at norsk populasjon er i rask økning.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
924
Nedre kvartil
794
Øvre kvartil
1076

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-18 Nei Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-18 Nei Svak Nei Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Muligens begrenset til boreonemoral og sørboreal sone. Muligens med størst økologiske effekter i lågurt- og høgstaude-typer av skog.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 140 5 10 15 700 1400 2100
Utbredelsesområde (km2) 98700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi antar at denne arten har potensielt utbredelsesområde nord til og med Trøndelag. Vi antar konservativt at dens forekomstareal kan tredobles de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2100 4200 6300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Purpursurbær (slik den her er avgrenset) er ganske ny i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra første funn i 2003 i Øf Eidsberg: Mysen, og VA Kristiansand: Terneviga, og arten er i løpet av de siste 13 årene blitt kjent fra 35 lokaliteter i Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold, og fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Vi antar at den også finnes i Telemark og Aust-Agder allerede. Den har en av de raskeste ekspansjonene vi har sett hos fremmede arter i Norge. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger, data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensial på Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag. Dette samsvarer med erfaringene fra flere andre land der den har spredt seg raskt (se: https://www.cabi.org/isc/datasheet/108963 og CABI Invasive Species Compendium).

I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som frøkilde Moskva. Denne, sammen med sorten 'Viking', er nokså opplagte medlemmer av komplekset X Sorbaronia mitschurinii, og ikke det samme som den amerikanske hybriden A. x prunifolia. Frøkilde Moskva er mye brukt til produksjon av planter til hager og offentlige grøntanlegg. På grunn av apomiktisk frøsetting kan disse antagelig betraktes som én klon. Den er funnet forvillet mange steder, men er sikkert oversett. Til kommersiell bærproduksjon er også sorten ‘Viking’ benyttet. Vi har ikke sett norsk forvillet materiale av noe som helt samsvarer med den amerikanske hybridarten.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 140
( 140   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika i sørlig boreal og i nemoral sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Etablert i Mellom- og Nord-Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk og bærbusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2003

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2003 Øf Eidsberg: Mysen, og VA Kristiansand: Terneviga 2005 Ak Bærum: Engervatnet; Ro Rennesøy: Galta, ved Mortevika

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-18 høgstaudeskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Restaurering av kanter etter større veianlegg.
fra jordbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Viderespredning i naturen med fugl.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Aronia-saft angis å være rik på antioksidanter og ha god helseeffekt.
Økonomiske effekter
Økonomisk viktig bærprodusent, også i økning i Norge.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59
  • Hop, M.E.C.M. 1999. Aronia Appelbees (deel 2). Dendroflora 36: 40–47
  • CABI Invasive Species Compendium 2017. Aronia prunifolia
  • Leonard, P.J., Brand, M.H., Connolly, B.A. & Obae, S.G. 2013. Investigation of the origin of Aronia mitschurinii using Amplified Fragment Length Polymorphism analysis. HortScience 48: 520-524

URI

  • Flora of North America: Aronia Medikus.
  • http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf
  • https://www.cabi.org/isc/datasheet/108963

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Aronia ×prunifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2519