Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix ×salamonii sørgepil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sørgepil Salix x salamonii (tidligere S. x sepulcralis) er en hybridart mellom kinesisk tårepil S. babylonica og hovedsakelig europeisk kvitpil S. alba. Arten er en frøsteril stor busk, men formerer seg ved avbrukne eller avkuttet kvister som rotslår. Den er den vanligste av de dyrkete hengepilene/sørgepilene.

Sørgepil har nok vært dyrket i Norge i over 100 år. Den tidligste dokumentasjonen er fra Oslo: Uranienborg i 1903, men første funn som forvillet er så sent som i 1990 i Oslo: Akerselva Beierbrua. Siden er arten funnet noen få steder på søndre Østlandet (Oslo, Ak Asker, Bu Drammen, Lier og Røyken), Sørlandet (VA Mandal) og Sørvestlandet (Ro Rennesøy), alltid som svært små forekomster med én eller noen få busker spirt opp fra avbrukne eller avkuttete kvister. Alle norske funn av sørgepil synes å kunne føres direkte tilbake til hageutkast. Ingen videre spredning er observert foreløpig.

Arten er iInnført som hageplante og spredt med avbrukne eller avkuttete kvister.

Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Sørgepil medfører låg økologisk risiko, og bare på grunn av et visst invasjonspotensial. Endringen fra ingen til låg økologisk risiko siden 2012 skyldes økt invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ni kjente forekomster og mindre enn 50 kjente individer, men et visst mørketall og langlevde individer. Estimert forekomstareal på 144 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5,1
Beskriv underliggende antakelser og data
Åtte nye forekomster på 25 år tilsier: 8 x 4 x mt4 = 128 km2 / 25 år = 5,1 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
120.93

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 36 2 4 6 72 144 216
Utbredelsesområde (km2) 23000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Vi antar at det potensielle utbredelsesområdet omfatter kystområdene til Hordaland (minst) og anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 144 288 432

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sørgepil har nok vært dyrket i Norge i over 100 år. Den tidligste dokumentasjonen er fra Oslo: Uranienborg i 1903, men første funn som forvillet er så sent som i 1990 i Oslo: Akerselva Beierbrua. Siden er arten funnet noen få steder på søndre Østlandet (Oslo, Ak Asker, Bu Drammen, Lier og Røyken), Sørlandet (VA Mandal) og Sørvestlandet (Ro Rennesøy), alltid som svært små forekomster med én eller noen få busker spirt opp fra avbrukne eller avkuttete kvister. Alle norske funn av sørgepil synes å kunne føres direkte tilbake til hageutkast. Ingen videre spredning er observert foreløpig.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Ak Asker; Oslo; Bu Lier (3 forekomster); VA Mandal 24
( 24   *  1) 		OsA,Bu,Va
2001 2016 Bu Drammen, Lier og Røyken; Ro Rennesøy 16
( 16   *  1) 		Bu,Ro
1990 2016 36
( 36   *  1) 		OsA,Bu,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Hybridart mellom kinesisk tårepil S. babylonica og hovedsakelig europeisk kvitpil S. alba.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1903

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1903 Oslo: Uranienborg
Norsk natur 1990 Oslo: Akerselva Beierbrua 1992 Bu Lier: Dauerudbekken S for Hval

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix ×salamonii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2009