Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rosa glauca doggrose

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Doggrose Rosa glauca er en middels stor og langlevd busk fra fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa og i Sør-Europa. Den har frøreproduksjon og noe klonal vekst med rotskudd.

Doggrose er en gammel hagerose og er særlig utbredt i hager i høgtliggende strøk og nordpå. Første funnet som forvillet er fra 1943 i Øf Eidsberg med spredte funn i Sør-Norge noen tiår og med første sannsynlige etablering i 1966 i ST Osen (men den kan så klart ha vært etablert før). Den begynte først å spre seg sterkt på 1990-tallet, med nesten en 10-dobling av funn fra 1961-1980 og 1981-2000. Arten naturaliseres meget lett i skog og er nå etablert i en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområdei Norge. Den er foreløpig ikke blitt vanlig noe sted. Videre fortetning er forventet ettersom flere forvillete planter kommer i generativ fase og begynner å spre seg på egen hånd.

Artsdatabankens Artskart og Artsobservasjoner MÅ IKKE BRUKES for vurdering av doggrose. Navnet Rosa glauca har vært brukt om ulike arter gjennom ulike tider, og av de opplysningene som er hentet inn i våre filer fra Artsdatabankens kilder, er 70 % (287 av 406 opplysninger) opplagt feil i forhold til dagens navnebruk og taksonomi.

Doggrose er en gammel hagerose som særlig er utbredt i hager i høgtliggende strøk og nordpå. De saftige fruktene (nypene) blir ivrig spist av fugl som sprer smånøttene effektivt til nærliggende kratt og skog der de slår seg ned og skiter. Arten får dermed ofte direkte spredning fra hager og ut i skog et godt stykke vekk. Doggroser er funnet i skogen opptil 10 km eller mer vekk fra nærmeste kjente plantete busk.

Invasjonspotensialet er stort; arten skårer maksimum på median levetid og nivå 3 (med usikkerhet oppover) på ekspansjonshastighet.

Arten vurderes ikke å ha noen merkbar negativ økologisk effekt; den etablerer seg lett i et bredt utvalg av middels til meget næringsrike og friske til fuktige skogtyper og kratt, men opptrer ikke i slike mengder at den påvirker naturtyper eller hjemlige arter i særlig grad.

Konklusjon

Doggrose vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur, men dette skyldes utelukkende et høyt invasjonspotensial. Det er ingen kjente eller antatt negative effekter knyttet til arten foreløpig.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert med totalt over 100 forekomster spredt over store deler av landet, hvorav godt over 50 forekomster er fra tidsperioden 2001-2016. Arten har et anslått forekomstareal (med mørketall) på over 2000 km2. Arten regnes som trygg, dvs. med maks skår på median levetid ut fra rødlistekategori NT.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
483
Nedre kvartil
414
Øvre kvartil
562

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 380 3 6 10 1140 2280 3800
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75

Potensiell utbredelse

Arten er dokumentert fra hele landet nord til No Lødingen og Vågan, men der som gjenstående og spredd og trolig ikke etablert foreløpig. Arten er trolig tilpasset de nordlige områdene, men det kan være at den trenger litt mer tid, i alle fall før den er etablert i noen særlig grad. Ut fra den beregnete ekspansjonshastigheten anslår vi (konservativt) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 årene; fra tidsperioden 1981-2000 til 2001-2016 ligger økningen på ca. 50 %.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3420 6840 11400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Doggrose er en gammel hagerose og er særlig utbredt i hager i høgtliggende strøk og nordpå. Første funnet som forvillet er fra 1943 i Øf Eidsberg med spredte funn i Sør-Norge noen tiår og med første sannsynlige etablering i 1966 i ST Osen (men den kan så klart ha vært etablert før). Den begynte først å spre seg sterkt på 1990-tallet, med nesten en 10-dobling av funn fra 1961-1980 og 1981-2000. Arten naturaliseres meget lett i skog og er nå etablert i en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområdei Norge. Den er foreløpig ikke blitt vanlig noe sted. Videre fortetning er forventet ettersom flere forvillete planter kommer i generativ fase og begynner å spre seg på egen hånd.

Artsdatabankens Artskart og Artsobservasjoner MÅ IKKE BRUKES for vurdering av doggrose. Navnet Rosa glauca har vært brukt om ulike arter gjennom ulike tider, og av de opplysningene som er hentet inn i våre filer fra Artsdatabankens kilder, er 70 % (287 av 406 opplysninger) opplagt feil i forhold til dagens navnebruk og taksonomi.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Øf Eidsberg: Lysaker 1943 4
( 4   *  1) 		Øs
1961 1980 VA Kristiansand 1962 1980; ST Røros 1972 og Osen 1966 16
( 16   *  1) 		Va,St
1981 2000 144
( 144   *  1) 		OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No
2001 2016 264
( 264   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
1943 2016 412
( 412   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjell i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Angitt som forvillet i Østlige USA nord til New Foundland og Quebec (men usikkert hvor etablert den er). Forvillet og etablert i Nord-Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er dyrket som prydbusk, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1943

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1943 Øf Eidsberg: Lysaker 1966 ST Osen: Osen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-10 svak lyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-11 lyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-1 blåbærskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-5 bærlyngskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Rosa_glauca.xlsx (110317 kB)
    Navnet Rosa glauca ble tidligere anvendt om en rekke hjemlige Rosa-arter. Funndata er gjennomgått og slike funn er avmerket som "Ex tax" i vedlagte fil. Dette betyr at 70 % av det som ligger under navnet Rosa glauca i Excel-fila (og i Artsdatabankens Artsobservasjoner og Artskart) er grovt feil.
  • Rosa_glauca.csv (4066 kB)
    Artens spredning starter først rundt 1990; scriptet er derfor kjørt på et datasett hvor alle funn før 1990 er satt til 1990. Mørketallsintervall er angitt mellom 3 og 7.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rosa glauca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1937