Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rorippa austriaca kulekarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kulekarse Rorippa austriaca er en flerårig urt fra sørlige Mellom-, Sør og Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering. Frøene spres passivt.

Kulekarse kom inn noen få ganger med ballastjord, bl.a. de to første funnene i ST Trondheim (Ladehammeren og Kropdalen) i 1906, men hovedinnførselen har vært med korn til møller, kornsiloer og omlastingsplasser (kaier) allerede fra 1908 (Te Skien, ST Trondheim) og fram til 1994 (Te Skien, Ho Bergen). Dette er en art som bare er funnet ved kornmøller, ikke ved sojamjølfabrikker, noe som tyder på ensidig europeisk innførsel. Arten gikk svakt tilbake fra 1910 til 1950-tallet, men økte igjen senere fram til 1990-tallet, trolig som følge av bedre etablering. Den synes å ha etablert stabile bestander noen få steder ved Oslofjorden (Øf Moss, Vf Nøtterøy og Larvik), kanskje også i Bu Lier og Drammen og He Stange. Vi antar at arten nå er tilnærmet stabil i norsk natur og med noe spredning, bl.a. med transportmidler.

Kulekarse er blitt mye forvekslet med hybridkulekarse R. x armoracioides og mange av rapportene kan høre til den siste. Rapportene fra ballast- og mølleplasser er imidlertid bekreftet som riktig kulekarse.

Arten er innført med ballastjord og som forurensning med korn. Videre spredning skjer særlig med transportmidler, særlig langs veier.

Invasjonspotensialet er lite, som en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen (eller negativ) ekspansjon. Arten har hatt negativ populasjonsutvikling de siste 30-40 år, men er nå kanskje stabil.

Arten vurderes til en middels økologisk effekt på grunn av introgressiv hybridisering med en formelt sett hjemlig art. Hybriden med veikarse Rorippa sylvestris har god frøsetting (Jonsell 1968) og sprer seg også uavhengig av foreldrene. Hele variasjonsserien i morfologi mellom foreldreartene er kjent (Jonsell 1968, 1975). Hybridene har i dag en mye større og mer stabil norsk utbredelse enn kulekarse. Den andre forelderen, veikarse, er også en fremmed art, men som trolig har trolig vært i landet før 1800. Vi må ut fra kriteriene i prosjektet anføre dette som en negativ økologisk effekt, men det er ikke opplagt at hybridisering mellom to fremmede arter kommet til landet til ulik tid (som tilfeldigvis lander på hver sin side av en vilkårlig grense på år 1800), skal føre til økologisk risiko. Hybridiseringen har ingen følger for hjemlig norsk biologisk mangfold.

Konklusjon

Kulekarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av en veldokumentert hybridisering med introgresjon mellom to fremmede arter kommet inn i landet på hver sin side av den vilkårlige 1800-grensa. I tillegg har kulekarse hatt meget svak ekspansjon de siste 70 år, og ingen de siste 20 år, og utgjør i realiteten ikke noen som helst risiko i norsk natur. Endringen fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012 til låg risiko denne gangen skyldes en kombinasjon av at invasjonspotensialet nå vurderes og beregnes annerledes og at effekten av introgresjon er lagt inn.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig 10-15 noenlunde stabile forekomster. Estimert forekomstareal på 176 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ populasjonsutvikling de siste 30-40 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Rorippa sylvestris Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile bestander er trolig begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 44 2 4 6 88 176 264
Utbredelsesområde (km2) 3000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at det mest aktuelle området for mer stabil forekomst er rundt Ytre Oslofjord. Vi forventer ingen økning i forekomstareal de kommende 50 år, kanskje heller en nedgang.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 88 176 264

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kulekarse kom inn noen få ganger med ballastjord, bl.a. de to første funnene i ST Trondheim (Ladehammeren og Kropdalen) i 1906, men hovedinnførselen har vært med korn til møller, kornsiloer og omlastingsplasser (kaier) allerede fra 1908 (Te Skien, ST Trondheim) og fram til 1994 (Te Skien, Ho Bergen). Dette er en art som bare er funnet ved kornmøller, ikke ved sojamjølfabrikker, noe som tyder på ensidig europeisk innførsel. Arten gikk svakt tilbake fra 1910 til 1950-tallet, men økte igjen senere fram til 1990-tallet, trolig som følge av bedre etablering. Den synes å ha etablert stabile bestander noen få steder ved Oslofjorden (Øf Moss, Vf Nøtterøy og Larvik), kanskje også i Bu Lier og Drammen og He Stange. Vi antar at arten nå er tilnærmet stabil i norsk natur og med noe spredning, bl.a. med transportmidler.

Kulekarse er blitt mye forvekslet med hybridkulekarse R. x armoracioides og mange av rapportene kan høre til den siste. Rapportene fra ballast- og mølleplasser er imidlertid bekreftet som riktig kulekarse.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 56
( 56   *  1)
OsA,Te,Va,Ho,St
1921 1940 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ho,St
1941 1960 48
( 48   *  1)
Øs,Bu,Te,Va,Ro,Ho,St
1961 1980 108
( 108   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ro,Ho
1981 2000 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
2001 2016 44
( 44   *  1)
Øs,He,Ve
1901 2016 300
( 300   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Øst-Europa, Vest-Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og korn, sikkert delvis fra naturlig utbredelsesområde i Sørøst-Europa (bl.a. kornområdene nord for Svartehavet).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1906

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1906 ST Trondheim: Ladehammeren og Kropdalen 1908 Te Skien: Bøle (mølle)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jonsell, B. 1968. Studies in the north-west European species of Rorippa s. str. Symb. Bot. Upsal. 19(2): 1-222
  • Jonsell, B. 1975. Hybridization in yellow-flowered European Rorippa species. I: Walters, S.M. & King, C.J. (utg.), European Floristic and Taxonomic Studies: 101-110

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rorippa austriaca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1932