Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rapistrum rugosum vindbukk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vindbukk Rapistrum rugosum er en ettårig art som opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Den har seksuell frøreproduksjon, med nokså passiv spredning av fruktene. Den er trolig for varmekrevende, og kanskje tørkekrevende, til å reprodusere effektivt og danne bestand i Norge. Tre underarter er akseptert i Norge: subspp. linnaeanum, orientale og rugosum. Skillene er lite presise og innførselshistorien omtrent den samme. De behandles derfor under ett.

De tidligste funnene (subsp. rugosum) er gjort på ballastjord i Øf Fredrikstad: Øra 1904-1905 og Gressvik 1910. Deretter kan nesten alle funn settes i sammenheng med kornimport, fra 1930 i Ho Bergen: Hegrenes mølle til 1992 i ST Trondheim: siloene i Ilsvika. De eneste to funnene som er gjort senere, er ett i Bu Hurum: Tofte, på bark- og flisfyllingene ved Södra Cells cellulosefabrikk 1997 og ett i Ak Ås: Vollebekk, ved et veksthus 2008.

Arten har kommet inn med ballastjord og senere med kornimport. Arten har opptrådt ganske regelmessig ved enkelte møller, og trolig hatt noe frøreproduksjon, men den har aldri greid å danne noen stabil bestand.

Arten har et manglende invasjonspotensiale; den skårer på laveste nivå både på median levetid og ekspansjonshastighet. Den har vært i tilbakegang de senere tiårene, og er i den siste tidsperioden fra 2001-2016 kun funnet én gang.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til denne arten hos oss, men den anses som et problematisk ugress som utkonkurrerer hjemlige arter i USA (Se Fact Sheet: Annual Bastard-Cabbage). Dette er nok bare tilfelle i tørrere og varmere områder enn vi har i Norge.

Konklusjon

Vindbukk vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur, og dette skyldes en kombinasjon mellom et manglende invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Arten er i tilbakegang og kan være utdødd, og den har trolig aldri hatt noen stabil bestand i landet selv om den kan ha reprodusert noe.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har vært i tilbakegang de senere tiårene og er i den siste tidsperioden, 2001-2016, kun funnet én gang. Vi velger derfor D1-kriteriet med tilhørende CR-kategori, selv om arten strengt tatt er å anse som trolig utdødd i Norge.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ingen økning i forekomstareal; tvert imot - arten har gått tilbake.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten kan trolig ikke reprodusere effektivt i Norge i det hele tatt; den er trolig for varmekrevende og kanskje også for tørkekrevende. Hvis den skulle finne på noe sprell, er det i så fall i de mest sommervarme delene av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 2 3 5 8 12 20
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Sjøl om arten har opptrådt ganske regelmessig ved enkelte møller, og trolig hatt noe frøreproduksjon, har den aldri greidd å danne noen stabil, varig bestand. Vi velger derfor å overføre data kun fra den siste tidsperioden. Vi kan derfor ikke gi noen videre prognose for hvor arten eventuelt kommer til å dukke opp i framtida, men det mest sannsynlige området er søndre Østlandet. Vi kan ikke anta at noen av de tidligere forekomstene fortsatt finnes, og arten kan allerede være forsvunnet fra norsk natur.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 8 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De tidligste funnene (subsp. rugosum) er gjort på ballastjord i Øf Fredrikstad: Øra 1904-1905 og Gressvik 1910. Deretter kan nesten alle funn settes i sammenheng med kornimport, fra 1930 i Ho Bergen: Hegrenes mølle til 1992 i ST Trondheim: siloene i Ilsvika. De eneste to funnene som er gjort senere, er ett i Bu Hurum: Tofte, på bark- og flisfyllingene ved Södra Cells cellulosefabrikk 1997 og ett i Ak Ås: Vollebekk, ved et veksthus 2008.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Øf Fredrikstad: Øra (ballast) 1904 1905, Gressvik (ballast) 1910 8
( 8   *  1) 		Øs
1921 1940 16
( 16   *  1) 		OsA,Ro,Ho,St
1941 1960 36
( 36   *  1) 		OsA,Va,Ho,St
1961 1980 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va,Ro,Ho,St
1981 2000 24
( 24   *  1) 		Øs,Bu,Te,Va,Ro,St
2001 2016 Ak Ås: Vollebekk 2008 4
( 4   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Vest-Asia øst til Iran.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet med ballastjord og kornimport, trolig ofte fra naturlig utbredelsesområde ved Middelhavet og Svartehavet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1904

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1904 Øf Fredrikstad: Øren 1959 VA Kristiansand: Silokaia

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Plant Conservation Alliance's Alien Plant Working Group. Fact Sheet: Annual Bastard-Cabbage

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rapistrum rugosum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1899