Senecio inaequidens boersvineblom

Boersvineblom Senecio inaequidens er en 10-100 cm høy, flerårig urt som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. Den kommer fra Sør-Afrika.

Det er ukjent hvordan boersvineblom er kommet til Norge, men de mange funnene ved kaier, jernbaneområder og flisfyllinger indikerer at den følger med vareimport og transport med skip og jernbane og at ekspansjonen i Norge er del av en pågående ekspansjon i resten av Europa. Videre spredning kan skje med landtransport og masseforflytninger samt egen spredning med frukter. Det eldste daterte funnet er fra 1995 i Oslo: Loenga. Det finnes et udatert herbariebelegg fra Bu Modum: Vikersundbakken, men det er trolig yngre. Artens kjente historie i Norge er vel 20 år, men den er allerede kjent fra minimum 43 lokaliteter (en økning fra 24 da arten ble vurdert i 2012), med forekomst i kystfylker fra Østfold til Sunnhordland (Ho Bømlo) og Sunnmøre (MR Giske) og på Østlandet inn til Mjøsområdet. Den har opplagt et stort sprednings- og etableringspotensial og er i stand til å danne store bestander på få år. Den forventes å fortsette å ekspandere, raskt og langt.

Det antas at arten er innført og spredt med ulike transportmidler. Lokalt er det også en dessuten til dels en sterk egenspredning.

Invasjonspotensialet er stort med moderat median levetid og høg ekspansjonshastighet. Arten er spesielt ekspansiv i åpne eller halvåpne naturtyper. Arten er registrert i nærheten av etablert sanddynemark på Sørlandet (Lista), og vil trolig etter hvert etablere seg i denne naturtypen.

Arten vurderes å ha middels økologisk effekt ved framtidig fortrengning av andre arter i sanddynemark og i semi-naturlig eng med sårbare/truete planter. Arten kan bli lokalt dominerende, med meget store bestander. Skadevirkninger vil kunne bli særlig store ved etablering på sårbar sanddynemark.

Boersvineblom vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt (fortrengning). Arten er hovedsakelig funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter og -skråninger, avfallsplasser, men også på semi-naturlig eng og spesielt på etablerte sanddyner og andre tørre områder nær havstrand. Selv om arten foreløpig hovedsakelig er funnet på skrotemark, kan det forventes at den med tiden kan etablere seg i nærliggende, naturlig ustabile naturtyper, f.eks. strandkanter og særlig sanddyner (på Lista), der den kan ha betydelig fortrengningseffekt på stedegne og til dels sjeldne arter. For virkninger ellers i Europa, se NOBANIS med referanser. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til høg risiko. Fortregningseffekten antas nå å være sterkere, delvis på grunn av mange nye funn.