Potentilla reptans krypmure

Krypmure Potentilla reptans kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-, Sentral- og Øst-Asia. Arten er en langlevd flerårig urt med seksuell frøreproduksjon og med sterk vegetativ spredning med overjordsutløpere med rosetter som rotslår i endene.

Krypmure kom i hovedsak inn med ballastjord fra rundt midten av 1800-tallet. Den tidligste kjente forekomsten (Ho Stord: "Fruegaard" 1833) må ha en annen forklaring, kanskje grasfrø i parkanlegg rundt 1800. En enda eldre angivelse, fra Øf Spydeberg av Wilse (1779) gjør at vi angir at arten kanskje kan ha vært etablert i landet før 1800 (R-skriptet antyder beste estimat for etablering til 1790 (med usikkerhet 1767 til 1811). Noen få senere forekomster kan skyldes forvilling fra hager. Arten etablerte seg raskt noen få steder, men den videre økningen har vært langsom. Arten har vært meget stabil på enkelte av forekomstene, f.eks. Øf Fredrikstad: Røds bruk - Glombo 1887-2016 (ballastplass), Oslo: Tøyenhagen 1923-2017 (nå et plagsomt ugras, men trolig opprinnelig plantet), Te Bamble: Langøya 1910-1991 (ballastplass), Te Kragerø: Valberg 1908-2014 (ballastplass), og flere steder i Agder. Krypmure er trolig noe for varmekrevende til å spre seg sterkt i Norge under eksisterende klimaforhold. Den har sitt stabile areal fra søndre Østfold og Oslo langs kysten til VA Kristiansand og Mandal. Det skal trolig ikke mye økning i sommertemperatur eller forlengelse av sesong før arten begynner å ekspandere mer.

Arten har kommet inn med ballastjord, grasfrø og kanskje også som forvillet fra hager. Fruktene (smånøtter) spres passivt, men trolig med ulike transporter. Utløperne med rosetter er viktigste spredningsmåten og spres meget lett ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid (godt etablert mange steder i kyststrøkene) og begrenset ekspansjonshastighet (trolig på grunn av lite nyinnførsel og langsom spredning fra etableringspunkter).

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til denne arten som i all hovedsak etablerer seg i sterkt endrete naturtyper. Hybrid er kjent med den hjemlige arten tepperot Potentilla erecta i Te Kragerø, men vi antar at hybriden er lite fertil. Stace et al. (2015) opplyster at hybriden (som har fått navnet P. x italica) har dårlig pollen og svært dårlig frøsetting). Mer fertile hybrider er kjent med kryptepperot P. anglica, men det er en annen fremmed art og teller ikke ved vurderingen.