Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Oryctolagus cuniculus kanin

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,3I

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 3I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Villkanin (Oryctolagus cuniculus) har fra sin opprinnelige utbredelse i Sør-Europa og Nordvest-Afrika. Den har blitt satt ut mange steder i forskjellige verdensdeler, hvorav utsettinger og effekter av dette i Australia er mest kjent. Kanin kan være en viktig kilde til sykdomsspredning i form av parasitter og patogener. Nylig har det blitt dokumentert at kaninsykdommen Rabbit Hemorrhagic Disease (RHDV2) har blitt overført til sørhare (Camarda mfl. 2014, Hall mfl. 2017). Imidlertid er bestanden av villkanin i Norge isolert på Fedje, Hordaland og en slik smitteoverføring er derfor svært lite sannsynligfra disse. Om rømte og/eller utsatta tamkaniner kan være potensielle smittekilder er ikke kjent.

Bestanden på Fedje, som sannsynligvis er den eneste villkaninforekomsten i Norge i dag, har intet spredningspotensial om dyr ikke aktivt flyttes til nye lokaliteter. Erfaringer fra mange plasser rundt i verden viser imidlertid at kaniner kan bli meget tallrike i nye områder, så om arten skulle bli flyttet til fastlandet vil dette bildet kunne endre seg. De er også sterkt utsatt for sykdommer og predasjon. Som et eksempel forårsaket et utbrudd av virussykdommen myxomatose 99% dødelighet i kaninbestanden i Storbritannia i 1953-1955 (Flowerdew mfl. 1992). Bestanden hadde ikke tidligere vært utsatt for sykdommen. Det har også vært seinere utbrudd, og ved inngangen til 1990-tallet ble det ansett at bestanden var på rundt 1/3 av det den hadde vært før det første sykdomsutbruddet (Flowerdew mfl. 1992). I Sverige har en annen sykdom, kaningulsott, bidratt til å begrense bestanden (Bjärvall & Ullström 1997), og det synes foreløpig ikke sannsynlig at arten vil kunne spre seg til Norge ved vandring nordover gjennom Sverige.

En ofte omtalt forekomst av villkaniner på Edøya i Smøla, Møre og Romsdal forsvant etter alt å dømme i løpet av 1970- eller 1980-tallet (Malinen mfl. 2004).

Utsatte tamkaniner kan også danne tilsynelatende levedyktige frittlevende bestander. Slike har blant annet eksistert på Gressholmen i Oslo, Søster i Fredrikstad, Østfold og ved Bolærne i Nøtterøy, Vestfold (Bevanger & Ree 1994). Det er ikke kjent at forvillede eller utsatte tamkaniner har klart å etablere levedyktige bestander på fastlandet noe sted i Norge. Det er derfor grunn til å tro at tamkaniner som er satt ut eller rømt vil etablere forvillede bestander i begrenset omfang, og da primært på øyer langs kysten.

Spredning er svært begrenset da arten kun forekommer på Fedje og vil være avhengig av menneskelig hjelp. Det vil trolig fortsatt bli satt ut og/eller rømme tamkaniner, men disse synes å har svært liten overlevelsesevne på fastlandet. Men utsatte/rømte tamkaninen overlever kortere eller lengre tid på øyer langs kysten.

Villkanin har relativt lite invasjonspotensial i Norge da den kun forekommer på øya Fedje, Det er også liten grunn til å tro at bestanden på Fedje vi ekspandere utover dagens utbredelse selv om klimaendringer vil medføre et gunstigere vinterklima for kanin i Norge. Det er imidlertid vanskelig å si noe om muligheten for spredning av rømt eller utsatt tamkanin. Det er allikevel grunn til å tro at disse vil hovedsakelig finnes på større og mindre øyer slik som i dag. Kanin scorer derfor lavt på B-kriteriet (Ekspansjonshastighet). Imidlertid scorer kanin på nivå 2 for A-kriteriet (Median levetid).

Arten kan ha potensielt stor effekt på økosystemet gjennom graving av underjordiske ganger, smittepredning både innenfor arten, men også til arter som hare, smågnagere og andre arter. Gitt villkaninens potensial som smittespreder scorer den på nivå 3 på I-kriteriet (overføring av patogener og parasitter), da for eksempel kaninsykdommen Rabbit Hemorrhagic Disease (RHDV2) ikke tidligere er påvist hos hare i Norge.

Konklusjon

Villkaninen (Oryctolagus cuniculus) har som villform kun overlevd på en lokalitet i Norge, på Fedje i Hordaland. På alle andre lokaliteter hvor arten ble satt ut på slutten av 1800-tallet synes den å ha dødd ut seinest på 1980-tallet. Det har også vært satt ut tamkaniner en rekke steder opp gjennom årene, spesielt på øyer langs kysten. Disse kan etablere mindre bestander på øyene, men synes ikke å etablere bestander på fastlandet. Kaninen er et av de minst studerte av de norske landpattedyrene, og selv fra Fedje, hvor arealet er begrenset og situasjonen relativt oversiktelig, synes det ikke å være publisert bestandstall. Arten kan ha potensielt stor effekt på økosystemet gjennom graving av underjordiske ganger, smittepredning både innenfor arten, men også til arter som hare, smågnagere og andre arter. Gitt kaninens potensial som smittespreder scorer den på nivå 3 på I-kriteriet (overføring av patogener og parasitter), da for eksempel kaninsykdommen Rabbit Hemorrhagic Disease (RHDV2) ikke tidligere er påvist hos hare i Norge. På bakgrunn av disse forholdene har vi vurdert villkanin til "høy risiko" (HI).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
250
Vekstrate
1.15
Miljøvarians
0,1
Demografisk varians
0,5
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
1000000

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ingen observasjoner som indikerer at arten sprer seg utover det området den har blitt regstrert i på Fedje og i Stavanger. Ei heller er det indikasjoner på at rømte eller utsatta tamkaniner vil etablere seg utenom på øyene hvor de er satt ut/rømt.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lepus timidus NT Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Lepus timidus NT Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lepus timidus Nei Franciella tularensis 2 Nei Nei Nei Antatt
Lepus timidus Nei Rabbit Haemoragic Disease virus (RHDV2) 4 Nei Ja Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Varmere klima, mindre snø og mindre harde vintre vil begunstige overlevelse og reprodusjon hos kanin.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Et varmere klima og mildere vintre vil begunstige villkaninen.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 250 1 2 2 250 500 500
Forekomstareal (km2) 120 1 1 1 120 120 120
Utbredelsesområde (km2) 120
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Det ble ved forrige vurdering tatt utgansgpunkt i en bestand på 150 villkaniner på Fedje. Det er lite som indikerer at bestanden har ekspandert og vi setter derfor dagens bestand til samme nivå. I tillegg finnes sporadiske forekomster av rømt eller utsatt tamkanin. Hvor stor denne bestanden er er ikke kjent, men vi har satt den til 100 individer. Totalt har vi derfor en kaninbestand på 250 individer. Det er også liten grunn til å tro at bestanden på Fedje vi ekspandere utover dagens utbredelse selv om klimaendringer vil medføre et gunstigere vinterklima for kanin i Norge. Dette er en vurdering foretatt med utgangspunkt i at dyr ikke aktivt slippes ut i nye områder. Det er imidlertid vanskelig å si noe om muligheten for spredning av rømt eller utsatt tamkanin. Det er allikevel grunn til å tro at disse vil hovedsakelig finnes på større og mindre øyer slik som i dag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 120 120 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Bestanden på Fedje, som sannsynligvis er den eneste villkaninforekomsten i Norge i dag, har intet spredningspotensial om dyr ikke aktivt flyttes til nye lokaliteter. Erfaringer fra mange plasser rundt i verden viser imidlertid at kaniner kan bli meget tallrike i nye områder, så om arten skulle bli flyttet til fastlandet vil dette bildet kunne endre seg. De er også sterkt utsatt for sykdommer og predasjon. Som et eksempel forårsaket et utbrudd av virussykdommen myxomatose 99% dødelighet i kaninbestanden i Storbritannia i 1953-1955 (Flowerdew mfl. 1992). Bestanden hadde ikke tidligere vært utsatt for sykdommen. Det har også vært seinere utbrudd, og ved inngangen til 1990-tallet ble det ansett at bestanden var på rundt 1/3 av det den hadde vært før det første sykdomsutbruddet (Flowerdew mfl. 1992). I Sverige har en annen sykdom, kaningulsott, bidratt til å begrense bestanden (Bjärvall & Ullström 1997), og det synes foreløpig ikke sannsynlig at arten vil kunne spre seg til Norge ved vandring nordover gjennom Sverige.

En ofte omtalt forekomst av villkaniner på Edøya i Smøla, Møre og Romsdal forsvant etter alt å dømme i løpet av 1970- eller 1980-tallet (Malinen mfl. 2004).

Utsatte tamkaniner kan også danne tilsynelatende levedyktige frittlevende bestander. Slike har blant annet eksistert på Gressholmen i Oslo, Søster i Fredrikstad, Østfold og ved Bolærne i Nøtterøy, Vestfold (Bevanger & Ree 1994). Det er ikke kjent at forvillede eller utsatte tamkaniner har klart å etablere levedyktige bestander på fastlandet noe sted i Norge. Det er derfor grunn til å tro at tamkaniner som er satt ut eller rømt vil etablere forvillede bestander i begrenset omfang, og da primært på øyer langs kysten.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1875 1875 Fedje 20
( 20   *  1) 		4
( 4   *  1) 		Ti par som ble satt ut i 1875 (Collett 1911-1912) danner utgangspunktet for dagens bestand Ho
2011 2011 Fedje 100
( 100   *  1.5) 		4
( 4   *  1) 		Dagens bestand er ikke kjent, men den sparsomme tilgjengelige informasjonen tyder på at den må være liten (noen titalls individer?) Ho
1899 1899 Mølen 16
( 16   *  1) 		4
( 4   *  1) 		8 par engelske villkaniner ble satt ut på Mølen i 1899 (Bevanger 2005). Ve
2017 2017 Mølen Det er i dag ingen villkaniner på Mølen.
1900 1900 Edøy 6
( 6   *  2) 		4
( 4   *  1) 		Det ble satt ut "noen par" engelske villkaniner på Edøy i 1900 (Bevanger 2005). Mr
2017 2017 Edøy Det er i dag ingen villkaniner på Edøy.
2011 2017 Fedje 150
( 150   *  1) 		8
( 8   *  1) 		Dagens bestand er ikke kjent, men vi tar utgangspunkt i at den ikke har vokst nevneverdig og setter antallet likt det som ble brukt for 2011. Ho
1950 2017 Sør- og Midt Norge 100
( 100   *  2) 		120
( 120   *  1) 		Opp gjennom tidene har det blitt satt ut eller rømt tamkaniner flere steder langs kysten fra Vestlandet til Trøndelag. Også i Kristiansand, på Gressholmen i Indre Oslofjord, på Søster i Onsøy og på øyer ved Bolærne i Vestfold. Så seint som i 2005 var det tamkaniner på mindre holmer og skjær i Rogaland, så som Kjørholmene, Ferkingstad og Urter (Bevanger 2005). På bakgrunn av Artskart er det dokumentert spredte observasjoner av tamkaniner fra Verdal i Nord-Trøndelag til Østfold i perioden 2005-2017. Noen av disse, spesielt i Stavangerområdet har villkaninens fenotypiske utseende, men vurderes som tamkaniner inntil eventuell genetisk undersøkelse foreligger. Øs,OsA,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Etablert i Sverige (Skåne og Gotland) på begynnelsen av 1900-tallet (Bjärvall & Ullström 1997). Den økte raskt i antall og i 1946 ble det skutt 181 000 dyr. I perioden 1992-1993 var avskytningen på omkring 60 000 dyr. Utbredelsen i Sverige begrenses av artens biotopkrav (sand eller annet underlag det er lett å grave i) og sannsynligvis også dens følsomhet for strenge vintre (Bjärvall & Ullstöm 1997). Til Danmark innvandret arten over grensa fra Tyskland rundt 1920. Dens hovedutbredelse i Danmark er fremdeles Sør-Jylland, men det finnes bestander også på fem danske øyer (Jensen 2007).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Det står ikke beskrevet i feks Handbook of The Mammals of the World (Wilson mfl. 2016) i hvilke bioklimatiske soner kaninen finnes i områder utenfor Europa, men det er allikevel grunn til å tro at den benytter samme type bioklimatiske soner i andre verdensdeler som i Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 Fedje, Hordaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T6 Strandberg
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T6 Strandberg
0.0-1.9
0.0
T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til husdyrhold Ukjent Ukjent Ukjent Det vites ikke om villkanin importeres i forbindelse med kaninoppdrett i dag, men det kan sannsynligvis ikke utelukkes.
til dyrebutikk (inkludert kjæledyr, miljøplanter i akvarier og terrarier, levende fôr, agn) Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke kjent om det fortsatt importeres kanin (villform) til dyrebutikker, men det kan sannsynligvis ikke utelukkes.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke kjent om det importeres villkaniner til zoologiske hager, men det kan sannsynligvis ikke utelukkes.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen 1 1875 ble 10 kaninpar (ca 20 individer) satt ut på Fedje i Hordaland. I 1899 og 1900 ble det også satt ut hhv åtte og "noen par" på øya Mølen og Edøy på Smøla. Bortsett fra på Fedje er kaninene borte fra de andre lokalitetene (Bevanger 2005).
til jakt Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Samme som ovenfor.
fra husdyrhold Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke tilgjengelig informasjon om dette.
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke tilgjengelig informasjon om dette.
øvrig/ukjent rømming/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke tilgjengelig informasjon om dette.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ville bestander i Europa har virussykdommene Myxomatose og Rabbit Hemorhagic Disease, som potensielt kan smitte til tamkaniner. Imidlertid er overføring av disse sykdommene til/fra den isolerte bestanden på Fedje svært lite sannsynlig.
Økonomiske effekter
Ikke aktuelt.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
  • Sykdomsregulering
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
  • Kunnskap og læring
Positive økologiske effekter
Alternativt byttedyr for stedegne predatorer.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen effekt.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Bjärvall, A. & Ullström, S. 1997. Pattedyr. Alle Europas arter i tekst og bilde Norsk utgave ved J. W. Cappelens Forlag a.s. 291
  • Collett, R. 1911-1912. Norges pattedyr H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X
  • Jensen, B. 2007. Vildkanin Oryctolagus cuniculus (Linnaeus, 1758) S. 104-107 i: Baagøe, H. J. & Jensen, T. S. (red.). Dansk Pattedyratlas Gyldendal, København
  • Flowerdew, J. R., Trout, R. C. & Ross, J. 1992. Myxomatosis: population dynamics of rabbits (Oryctolagus cuniculus Linnaeus, 1758) and ecological effects in the United Kingdom Rev. sci. tech. Off. int. Epiz. 11 (4): 1109-1113
  • Bevanger, K. & Ree, V. 1994. Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
  • Malinen, J., Ebenhard, T. & Syvertsen, P.O. 2004. Sørhare og villkanin. S. 136-137 i: Stenersen, E.H. & Syvertsen, P.O. (red.). Dyr i Norges natur. Pattedyr Bertmark Norge AS
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Wilson, D.E., Lacher, T.E. Jr. & Mittermeier, R.A. 2016. Handbook of the Mammals of the World. Vol. 6. Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions.
  • Hall, R.N., Peacock, D.E., Kovaliski, J., Mahar, J.E., Mourant, R., Piper, M. & Strive, T. 2017. Detection of RHDV2 in European brown hares (Lepus europaeus) in Australia. Veterinary Record 180: 121
  • Camarda, A., Pugliese, N., Cavadini, P., Circella, E., Capucci, L., Caroli, A., Legretto, M., Mallia, E. & Lavazza, A. 2014. Detection of the new emerging rabbit haemorrhagic disease type 2 virus (RHDV2) in Sicily from rabbit (Oryctolagus cuniculus) and Italian hare (Lepus corsicanus) Res. Vet. Science 97: 642-645

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Oryctolagus cuniculus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/162