Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Mercurialis annua ugrasbingel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ugrasbingel Mercurialis annua er en ettårig art fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Arten reproduserer seksuelt med frø og har stor frøproduksjon.

Ugrasbingel kan ha vært etablert i norsk natur før 1800, men mest trolig kom arten inn med ballastjord i første halvdel av 1800-tallet, i Oslo på flere steder fra 1827 (da ballastjorda ble dumpet i fjorden i indre Oslofjord). Den ble særlig ofte innført i andre halvdel av 1800-tallet. Arten er registrert fra en stor andel av kjente (og botanisk undersøkte) norske ballastplasser nord til MR Kristiansund. Etter ballastperioden, fra 1920, gikk arten jamt og raskt tilbake til den nesten var forsvunnet fra norsk flora i 1960. Tilbakegangen ble forsinket av at arten tydeligvis har frøbank som ble mobilisert ved anleggsarbeider i kystbyene. Men den overlevde også i noen få byer, spesielt VA Mandal hvor den på 1960- og 1970-tallene ble funnet på minst 17 ulike steder. Det er også funn som tyder på overlevelse siden ballastperioden i Te Kragerø, AA Tvedestrand og VA Kristiansand. Arten er nå omtrent stabil i noen kystbyer på Agderkysten, helt uavhengig av import.

Arten kom opprinnelig inn med ballastjord. På grunn av frøbank har arten holdt seg i vigør også etter ballastperioden, og den har greid å etablere seg med selvstendig reproduserende bestander i noen kystbyer på Sørlandet. Frøene spres passivt, trolig bare over kortere distanser unntatt ved transporter.

Artens invasjonspotensial er begrenset, som en kombinasjon av moderat lang median levetid (på 3 på grunn av de stabile bestandene), men ekspansjonshastigheten ligger på 0 og trekker arten ned på invasjonsaksen til nivå 2.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Ugrasbingel vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
På tross av nedgang, ser arten ut til å ha en drøyt håndfull stabile forekomster langs Agderkysten. Det er trolig flere titalls, kanskje hundre, individer i hver forekomst. Estimert forekomstareal på 120 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men den drar seg mot en median levetid som tilsvarer VU etter D1-kriteriet, særlig fordi den allerede har vært stabil i over 100 år flere steder.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Dataene tyder ikke på noen økning i forekomstareal den senere tiden. Tvert imot, arten er stabil eller kan være i tilbakegang.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Det ser ut til at arten er begrenset til boreonemorale deler langs kysten av sørlige Sør-Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 40 2 3 5 80 120 200
Utbredelsesområde (km2) 50000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Funnfrekvensen av arten gikk ned etter ballastperioden (etter 1920), men hadde et oppsving i perioden 1961-1980, muligens på grunn av spesialundersøkelser utført av Tore Ouren. Arten ser ut til å være stabil i flere kystbyer på Agderkysten og muligens i Oslo. Det er mulig at den bare kommer til å holde seg slik, men det kan også være at den kan spre seg litt langs kysten øst- og nordover. Vi antar at det potensielle utbredelsesområdet omfatter kystfylkene fra Østfold og Oslo til Rogaland og at arten kanskje kan øke sitt forekomstareal med 50 % i de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 120 180 300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ugrasbingel kan ha vært etablert i norsk natur før 1800, men mest trolig kom arten inn med ballastjord i første halvdel av 1800-tallet, i Oslo på flere steder fra 1827 (da ballastjorda ble dumpet i fjorden i indre Oslofjord). Den ble særlig ofte innført i andre halvdel av 1800-tallet. Arten er registrert fra en stor andel av kjente (og botanisk undersøkte) norske ballastplasser nord til MR Kristiansund. Etter ballastperioden, fra 1920, gikk arten jamt og raskt tilbake til den nesten var forsvunnet fra norsk flora i 1960. Tilbakegangen ble forsinket av at arten tydeligvis har frøbank som ble mobilisert ved anleggsarbeider i kystbyene. Men den overlevde også i noen få byer, spesielt VA Mandal hvor den på 1960- og 1970-tallene ble funnet på minst 17 ulike steder. Det er også funn som tyder på overlevelse siden ballastperioden i Te Kragerø, AA Tvedestrand og VA Kristiansand. Arten er nå omtrent stabil i noen kystbyer på Agderkysten, helt uavhengig av import.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Grønlia, Munkedammen og Filipstad (ballast) 1827 8
( 8   *  1) 		OsA
1861 1880 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va,Mr
1881 1900 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro
1901 1920 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1921 1940 16
( 16   *  1) 		OsA,Aa,Va
1941 1960 12
( 12   *  1) 		Øs,OsA,Va
1961 1980 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ho
1981 2000 28
( 28   *  1) 		Te,Aa,Va
2001 2016 20
( 20   *  1) 		OsA,Te,Va,Ro
1827 2016 144
( 144   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr
1841 1860 Sikkert til stede i Oslo.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Innført i USA: California og Sør-Amerika: Argentina, dessuten i sørlige Afrika og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn i utgangspunktet med ballastjord, fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1827

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1827 Oslo: "Grønelid? ad Philipsdal; et Munkedamen prope christianiam" (ballastplassene Grønlia, Filipstad og Munkedammen)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Mercurialis annua, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. August) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1570