Linaria repens stripetorskemunn

Stripetorskemunn Linaria repens er en kortlevt flerårig urt med svært effektiv frøformering. Frøene spres med tråkk og med mange ulike transporter, særlig med bil og tog. Arten stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Stripetorskemunn holder seg nesten utelukkende til skrotemark i vid betydning (sterkt endret fastmark i NiN-systemet), av og til med noen enkelte planter inn i skog og på grunnlendt naturmark.

Stripetorskemunn kom inn bare eller hovedsakelig med ballastjord, i VA Mandal først notert i 1826 (Blytt 1829) og dermed trolig med ballastjord dumpet i sjøen. Tidlige funn ble gjort i en rekke kystbyer, men effektiv etablering synes å ha skjedd fire steder, i VA Mandal fra 1840-tallet eller tidligere, med videre spredning over store deler av Vest-Agder, i Øf Fredrikstad fra 1880 med lokal spredning i Fredrikstad-Sarpsborg, i Øf Halden fra 1885 med lokal spredning i byen, og i Oslo/Ak Bærum: Lysakerelva fra 1903, men først med effektiv, eksplosiv spredning etter at arten etablerte seg i jernbanens grustak på Grefsen i Oslo i 1940 og deretter ble spredt til jernbaneanlegg over større deler av Østlandet. Arten er nå blitt så vanlig i flere områder at den knapt samles, men fortsatt noteres. Innførsel til andre områder har vært mindre effektiv. Fra fire fylker er det bare enkeltfunn, noe som kan skyldes manglende reproduksjon og etablering: He Åmot: Rena sentrum 1997, Vf Larvik: Fritzøe møller 1983, Te Porsgrunn: "Porsgrund" 1894, og SF Fjaler: Tysse, Lillingstonheimen 2005. Arten har et stort, foreløpig urealisert potensial både i økning i utbredelsesområde og spesielt i fortetning. Vi forventer at den vil øke omtrent like raskt i framtida som den har gjort til i dag.

Arten kom fra først av inn med ballastjord, men kan senere ha kommet også med transportmidler (jernbane, bil) fra Sverige. Videre spredning har skjedd med transportmidler (bil, tog) og ved forflytning av masser (spesielt fra jernbanens grustak på Grefsen i Oslo).

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert i kanskje mer enn 800 bestander, men den beregnete ekspansjonshastigheten er 159-175 m/år. Arten har stort potensial for videre økning i forekomstareal og spesielt for fortetning.

Stripetorskemunn vurderes til en liten økologisk effekt, men under noe tvil. Den har liten eller ingen effekt på naturtyper, men den hybridiserer introgressivt med lintorskemunn (eller torskemunn) Linaria vulgaris, en art som kan være fremmed opprinnelig, men som har vært godt etablert i Norge før år 1800 (se f.eks. Gunnerus 1766-1776, nr. 273). Hybridene er kjent fra minst 21 lokaliteter i 15 forekomstarealruter i alle de tre kjerneområdene for ekspansjonen: Øf Fredrikstad (Gressvik fra 1900, første funn i Norge), Oslo og VA Kristiansand, Mandal og Flekkefjord. Hybridene påvirker bare en svært liten del av total bestand for lintorskemunn, og effekten er derfor lokal.

Stripetorskemunn vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, som en kombinasjon av stort (til moderat) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Dette er en ekspansiv art, godt etablert allerede i Norge og i fortsatt rask økning. Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er lokal introgresjon med lintorskemunn. Vi har vanskelig for å se at denne lokale effekten på en fremmed (om enn tidlig innført) annen plante skal resultere i høg økologisk risiko.