Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Spergularia rubra tunbendel

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten har vært etablert med en fast reproduserende bestand i Norge per 1800.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Tunbendel Spergularia rubra er en ett- til toårig art som formerer seg med frø. Frøene henger fast i føtter og transportmidler. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Den kan være hjemlig nord til Sør-Skandinavia.

Mest trolig er arten kommet inn til landet og etablert før 1800, kanskje mye tidligere. Wilse (1778) nevner tunbendel Spergularia rubra fra Øf Spydeberg. Angivelsen er ikke usannsynlig, men kan ikke bekreftes. Det eldste daterte funnet av tunbendel Spergularia rubra er fra 1834 fra Oslo: Sandungen, men udaterte belegg fra Oslo-området ved M.N. Blytt er sikkert eldre, fra 1820-tallet, likeledes ett fra Bu Lier ved S.C. Sommerfelt (som vi har satt som første dokumenterte funn av bestand, til ca. 1825). Hvordan arten er kommet inn, er uvisst. Den følger ikke noen av de vanlige mønstrene (ballastjord, import av korn eller grasfrø, transportveier). Vi har konkludert med at arten med rimelig sannsynlighet har vært etablert i norsk natur før år 1800; i Danmark er f.eks. første angivelse fra 1600-tallet (Hartvig 2015), og den kan være hjemlig der.

Det er få funn før 1860, men en markert økning fra da av. Siden har økningen vært jamn, med kjerneområde på søndre Østlandet og Sørlandet og senere spredning nordover og vestover. De første funnene i Nord-Trøndelag og Finnmark er ved transportveier østfra, fra henholdsvis Sverige (ved Tovmodalen stasjon i Meråker) og Finland/Russland (i Pasvikdalen og Kirkenes-området). Fra midten av 1800-tallet til i dag har antall funn og geografisk område økt jevn og trutt. Tunbendel er blitt et nokså vanlig innslag på skrotemark og som ugress i lavland- og kystområder fra Østfold til Vest-Agder, mens den opptrer mer spredt og sporadisk i vestlandsfylkene og Midt-Norge. Det er enkeltfunn i Nordland (Hadsel 2015) og Troms (Storfjord 2015, ved vei over fra Finland). I Finnmark er den funnet i Alta, Porsanger og Sør-Varanger og er bofast i hvert fall i Kirkenes-området. Den kan forventes å ekspandere noe i areal og bli vanligere der den allerede finnes.

Dataene for risikovurdering ligger i database, i tilfelle det blir aktuelt med en revurdering av arten (som etablert etter 1800).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 3660 3 4 6 10980 14640 21960
Utbredelsesområde (km2) 320000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet opp til og over og nord for skoggrensa. Økningen i antall kjente forekomster per 20-årsperiode har vært på ca 50 %. Arealet begynner å bli mettet i noen områder, og vi anslår ca. 60 % økning i forekomstareal de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16000 22000 28000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 16
( 16   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Te
1841 1860 8
( 8   *  1) 		OsA,Ve
1861 1880 92
( 92   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1881 1900 172
( 172   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1901 1920 216
( 216   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Nt
1921 1940 228
( 228   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St,Nt
1941 1960 368
( 368   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St
1961 1980 640
( 640   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Fi
1981 2000 972
( 972   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Fi
2001 2016 1588
( 1588   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr
1825 2016 3660
( 3660   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1761 1780 Øf Spydeberg (Wilse 1778) 4
( 4   *  1)

Utbredelseshistorikk i utlandet

Hartvig (2015) diskuterer om den er hjemlig ("hjemmehørende arkæofyt") eller innført i Danmark. Han konkluderer med at den trolig er hjemlig, bl.a. ut fra at den i mindre grad er knyttet til kulturskapt mark enn den er i de andre nordiske land.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig en mengde ulike innkomstmåter, i hovedsak fra naturlig utbredelsesområde (regnes som hjemlig i Danmark).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1778

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1778 Øf Spydeberg (Wilse) ca 1825 Bu Lier: "in terra glareosa Paradistoppen"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
over menneskeskapt landforbindelse Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Langs veisystemene fra naboland, også langs jernbanelegemet fra naboland.
egenspredning Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med mennesker og deres bagasje Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Wilse, J.N. 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge. Christiania 599 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Spergularia rubra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1405