Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lepidium densiflorum tettkarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tettkarse Lepidium densiflorum er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den har en meget stor frøreproduksjon. Frøene spretter noen cm vekk fra morplanten, men nesten all spredning skjer med tråkk og transportmidler, bl.a. med luftstrømmen langs trafikkerte veier og jernbanelinjer. Den inntar grunnlendt, tørr mark, både ulike typer skrotemark (sterkt endret fastmark) og naturlig grunnlende.
Vi inkluderer rundkarse L. neglectum og virginiakarse L. virginicum i tettkarse i denne vurderingen; ved forrige omgang i 2012 ble de vurdert separat. Dette er ofte oppfattet som tre ulike arter i Europa, men i Nord-Amerika, der de kommer fra, oppfattes de som et kontinuum man ikke kan skille på flere arter (se Al-Shehbaz & Gaskin 2010). Europa har trolig fått noen spredte deler av den nordamerikanske variasjonen (artene er autogame, dvs. sterkt innkryssende, noe som lett fører til morfologisk ulike populasjonsgrupper).

Tettkarse kom inn på to vis på slutten av 1800-tallet, noen ganger med ballastjord, men mer ofte med grasfrø. En lang rekke tidlige angivelser påpeker nyanlagt eng. Arten kom særlig inn på Sørlandet og Vestlandet, men det var først da den nådde indre deler av Østlandet at den ble stabil, naturalisert og ekspansiv. Dette skjedde på 1920- og 1930-tallene, og en hoveddel av spredningen skjedde med jernbanen. I samme perioder kom den inn svært hyppig ved møller og liknende, noe som opprettholdt spredte forekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Etter 1940 har arten endret sin utbredelse slik at den nå simulerer en stedegen, noe varme- og tørkekrevende art, dvs. med sørøstlig utbredelsesmønster. Bedre korn- og frørensing og asfaltering av kaier og mølletomter har gjort at den etter 2000 ikke er funnet på et eneste slikt område, og helt uten funn langs kysten mellom Telemark til Trøndelag, i det som var kjerneområder for tidlig innførsel. Arten er nå uavhengig av all innførsel og er et hyppig innslag som byugras og på tørre, åpne bakker ved Oslofjorden og nord til Dovre og Jotunheimen. Den synes å bli stadig mer vanlig i byene (R. Elven pers. observ., nå så vanlig at den sjelden samles), men har noenlunde konstant eller minskende bestandsstørrelse utafor byene.

Arten er kommet inn med ballastjord, som forurensning med grasfrø og korn, og som blindpassasjer med ulike transportmidler. Den videre spredningen i Norge har hovedsakelig skjedd med jernbanen.

Invasjonspotensialet er begrenset, som en kombinasjon av moderat lang median levetid, men ingen (eller heller negativ) ekspansjon. Arten har estimert forekomstareal på over 600 km2 og ofte et svært stort antall individer per forekomst. Analyse av ekspansjonshastighet med skriptet antyder midlere hastighet (120-220 m/år, avhengig av valg av parametre), men i realiteten er arten i tilbakegang, med negativ populasjonsutvikling. Vår vurdering er at arten kan ha nådd sitt potensielle utbredelsesområde i Norge (på Østlandet) og at den nå har en svakt negativ vekstrate. Dette kan skyldes at nåværende spredning ikke helt kompenserer for bortfallet av innførsel med grasfrø og korn.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Sjøl om tettkarse kan innta grunnlendt, tørr mark med sårbare planter, opptrer den ikke i slik mengde at den medfører noen merkbar fortrengning.

Konklusjon

Tettkarse vurderes til låg økologisk risiko. Arten har vært tilnærmet stabil de siste 80-90 årene, i hvert fall på Østlandet, med stor bestand. men ikke i så store mengder at den fortrenger betydelig. Den gjør heller ikke noen annen kjent skade. Endringen fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012 til låg risiko nå skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Mer enn 600km2 i estimert forekomstareal tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ populasjonsutvikling de siste 50-60 årene. Vi anvender dette i stedet for resultatet av skript-analysen.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 152 2 4 6 304 608 912
Utbredelsesområde (km2) 109000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten er i litt tilbakegang etter en storhetsperiode mellom 1930 og 1970, med stabilisering i et område på Østlandet. Vi anser dette som det potensielt stabile utbredelsesområdet i framtida, og vi anslår også at arten vil gå litt tilbake i kommende tiår.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 400 700

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tettkarse kom inn på to vis på slutten av 1800-tallet, noen ganger med ballastjord, men mer ofte med grasfrø. En lang rekke tidlige angivelser påpeker nyanlagt eng. Arten kom særlig inn på Sørlandet og Vestlandet, men det var først da den nådde indre deler av Østlandet at den ble stabil, naturalisert og ekspansiv. Dette skjedde på 1920- og 1930-tallene, og en hoveddel av spredningen skjedde med jernbanen. I samme perioder kom den inn svært hyppig ved møller og liknende, noe som opprettholdt spredte forekomster på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Etter 1940 har arten endret sin utbredelse slik at den nå simulerer en stedegen, noe varme- og tørkekrevende art, dvs. med sørøstlig utbredelsesmønster. Bedre korn- og frørensing og asfaltering av kaier og mølletomter har gjort at den etter 2000 ikke er funnet på et eneste slikt område, og helt uten funn langs kysten mellom Telemark til Trøndelag, i det som var kjerneområder for tidlig innførsel. Arten er nå uavhengig av all innførsel og er et hyppig innslag som byugras og på tørre, åpne bakker ved Oslofjorden og nord til Dovre og Jotunheimen. Den synes å bli stadig mer vanlig i byene (R. Elven pers. observ., nå så vanlig at den sjelden samles), men har noenlunde konstant eller minskende bestandsstørrelse utafor byene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Ho Bergen: Sælen 1879 4
( 4   *  1)
Ho
1881 1900 48
( 48   *  1)
OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1901 1920 116
( 116   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Fi
1921 1940 200
( 200   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,Sf,St,Nt
1941 1960 276
( 276   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
1961 1980 268
( 268   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
1981 2000 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf
2001 2016 152
( 152   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika fra Alaska og Canada sør til nordre Mexico.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, som forurensning med grasfrø og korn, og med transportmidler, delvis fra naturlig utbredelsesområde (Nord-Amerika), delvis fra andre steder (Europa).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1879

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1879 Ho Bergen: Sælen 1892 VA Vennesla: Hunsfoss

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-3 intermediær eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lepidium densiflorum.csv (33407 kB)
    Analyse av dette settet, med alle forekomster, gir middels ekspansjonshastighet (121 m/år som beste estimat, liten spennvidde).
  • Lepidium densiflorum_geored.csv (25498 kB)
    Denne analysen er brukt, med fjerning av historiste og tilfeldige forekomster, mørketallsintervall 3-10, og knekkpunkt for observerbarhet. Knekkpunkt estimert til 1967, med ca 1/3 så stor sjanse for å bli observert ETTER 1967 som før, noe som indikerer reduksjon i ekspansjon.
  • Lepidium densiflorum.xlsx (177518 kB)
    Fil inkludert materiale ført til artene L. densiflorum s. str., L. neglectum og L. virginicum.

Referanser

  • Al-Shehbaz, I.A. & Gaskin, J.F. 2010. Lepidium Linnaeus, i Flora og North America Editorial Committee (red.), Flora of North America North of Mexico. 7. Magnoliophyta: Salicaceae to Brassicaceae: 570-595

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium densiflorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1393