Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Impatiens glandulifera kjempespringfrø

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig, ca. 1,5 m høy urt som formerer seg seksuelt med frø. Den kommer fra vestlige deler av Himalaya hvor den vokser på høyder fra 1800 til 4000 moh. Arten er selv-kompatibel, men besøkes hyppig av pollinatorer (Vervoort et al. 2011). Kjempespringfrø vokser helst på relativt næringsrik, fuktig jord og kan finnes i bl.a. tangvoller, strandeng (øvre/indre deler), sumper og sumpkratt, elvebredder og bekkekanter og bekkedaler, flommarkskog inkludert strandskog, dessuten i halvskygge i fuktig skog (granskog, gråor-heggeskog) og på hugstflater. Den dukker også opp på gjengroende eng, langs grøfter og åkerkanter og andre kantsoner, og er flere steder sett i bratte, overrislete bergvegger (veiskjæringer). Den finnes også på skrotemark i vid betydning (veikanter, avfalls- og fyllplasser m.m.).

Arten har hatt en nærmest eksplosiv økning siden den først ble funnet i Våladalen i Te Notodden i 1940. Allerede innen 1950 var den i tillegg kjent fra Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag, og innen 2000 var den kjent fra alle fylker den er kjent fra i dag, med første funn i Tr Tromsø i 2000, i Tr Skjervøy i 2005, i Tr Nordreisa i 2009, og i Tr Kvænangen i 2016.

Arten er regionalt vanlig på søndre Østlandet sørover fra midtre Oppland og søndre Hedmark, langs kysten til Rogaland, og noe mer spredt i kyst- og fjordstrøk nord til Tr Skjervøy og Kvænangen.

Arten ble tatt inn til England i 1839 som prydplante og inngikk i F.C. Scübelers forsøksplantinger i Norge i 1870-80-årene (Schübeler 1886-1889, 1891). De aller fleste av dagens forekomster stammer fra privathager eller fra frøforurensning av importert plantemateriale. Arten er også funnet ved flere møller og kan ha kommet inn med importert korn. Kjempespringfrø har vært brukt som trekkplante for bier og kan ha spedt seg videre fra slik bruk.

Frøene spres ved hjelp av vann og kan spres langt i bekker, elver og grøfter. Maurspredning er også kjent. Frø spres også gjennom transport av jordmasser eller hageavfall. Det er ikke kjent at arten har noen vedvarende frøbank i jorda; frøene overlever ikke lenger enn ca. ett år.

Nordhagen (1944) vurderte kjempespringfrø til å ha dårligere spredningsevne enn mongolspringfrø Impatiens parviflora, men i dag er det kjempespringfrø som er i kraftig spredning. ikke minst fordi det er kjempespringfrø som blir dyrket som prydplante, noe den småblomstrete (og heller lite pene) mongolspringfrø aldri blir.

Invasjonspotensialet er maksimum, både når det gjelder median levetid og ekspansjonshastighet (med bruk av visse parametre over 2000 m/år). Arten er ettårig, men kan danne store, tette bestander. Bestandsstørrelsene varierer ofte svært mye fra år til år. Den kan ett år danne frodige belter mellom f.eks. innmark og skog og langs bekker, men bestanden kan være redusert til en brøkdel eller være nesten forsvunnet i løpet av et par år. Noen bestander kan imidlertid være langlevde. Alt i alt er den fremdeles i sterk spredning; den blir vanligere i distrikter der den allerede finnes, og den dukker opp på nye steder, i storparten av lavlandsområdene.

Arten vurderes til å ha middels økologisk effekt. Effekten av kjempespringfrø på hjemlige arter er svært variabel. Der bestandene blir mangeårige, fører kjempspringfrø til fortrengning av hjemlige arter, reduksjon av artsmangfold og endret struktur i naturtypen (se oppsummering hos Helmisaari 2010). Arten er invasiv i enkelte naturtyper med stort innslag av truete og sårbare arter, spesielt på flommark. Arten har rikelig med nektar og har ofte tette bestander, og dette kan føre til at pollinatorer i noen tilfeller foretrekker denne fremfor lokale planter.

Konklusjon

Kjempespringfrø vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt på trua og andre stedegne arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Millioner av individer (minst), i et utall bestander. I sterk økning. Estimert forekomstareal på nesten 15.000 km2 tilsier LC etter B2-kriteriet, og til og med dokumentert forekomstareal ligger over 4000 km2 som er nedre grense for LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
784
Nedre kvartil
583
Øvre kvartil
1053

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True
T12 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-17 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-18 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True
V2 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True
T4 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4968 2 3 4 9936 14904 19872
Utbredelsesområde (km2) 290000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter omtrent hele landet. I og med at arten er etablert i Tr Kvænangen, hører også Finnmark til det potensielle området. Det potensielle området (polygonet) er dermed fylt. Vi forventer i hvert fall 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år, men kanskje med en nedgang for de høgere mørketallene fordi arealet begynner å bli mettet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 15000 20000 25000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har hatt en nærmest eksplosiv økning siden den først ble funnet i Våladalen i Te Notodden i 1940. Allerede innen 1950 var den i tillegg kjent fra Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag, og innen 2000 var den kjent fra alle fylker den er kjent fra i dag, med første funn i Tr Tromsø i 2000, i Tr Skjervøy i 2005, i Tr Nordreisa i 2009, og i Tr Kvænangen i 2016.

Arten er regionalt vanlig på søndre Østlandet sørover fra midtre Oppland og søndre Hedmark, langs kysten til Rogaland, og noe mer spredt i kyst- og fjordstrøk nord til Tr Skjervøy og Kvænangen.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Te Notodden: Våladalen 1940 4
( 4   *  1)
Te
1941 1960 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Ho,St
1961 1980 88
( 88   *  1)
Øs,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr
1981 2001 432
( 432   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 4516
( 4516   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1921 2016 4968
( 4968   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
Sør-Asia: Vest-Himalaya.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Himalaya).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1940

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1940 Te Notodden: Våladalen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sørlig strandeng EN fremtidig 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Kulturmarkseng VU fremtidig 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Varmekjær kildelauvskog VU 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
V8 Strandsumpskogsmark
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Erosjonsutsatthet
2.0-4.9
V4 Kaldkilde
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
V2 Myr- og sumpskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T12 Strandeng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T18 Åpen flomfastmark
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
  • Helmisaari, H. 2010. Impatiens glandulifera NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet
  • Nordhagen, R. 1944. Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet Blyttia 2-1: 1-9
  • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Grundt, H.H. 2012. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 253
  • Vervoort, A., Cawoy, V. & Jacquemart, A.-L. 2011. Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native impatiens species. International Journal of Plant Sciences 172: 366-377

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Impatiens glandulifera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 12. august) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1323