Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hibiscus trionum timerose

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Timerose Hibiscus trionum er en ettårig art fra Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia. Den formerer seg bare med frø. Den er bare funnet på sterkt endret fastmark: ballastplasser, ved møller, i hager og på avfallsplasser.

Timerose har med ett unntak bare hatt tilfeldige funn i Norge. Arten er kommet inn på minst tre hovedmåter, med meget ulikt kronologisk og geografisk mønster. De tidligste funnene er med ballastjord i Oslo 1875 og 1884. Deretter er det et gap på 20 år før den dukker opp igjen ved møller i Oslo 1914-1917. Så nok et gap på 16-20 år før den begynner å bli funnet som ugras i grønnsak- og jordbæråkrer, trolig kommet med gjødsel, såfrø eller planter. Denne "bølgen" har holdt seg fram til i dag, med de siste funnene på 2000-tallet på deponier for kompost og matavfall. Den eneste perioden arten har hatt forholdsvis regelmessige funn, er imidlertid da den kom inn med sojabønner til sojamjølfabrikkene på Øra i Øf Fredrikstad (1968-1994) og Kanalgaten i Vf Larvik (1960-1999), inkludert funn på avfallsplasser noen år etter at sojaimporten opphørte (frøbank). Den har vært etablert med i hvert fall semi-stabil bestand ett sted i VA Kristiansand: i hagen i Torridalsveien 69 med dokumentasjon med herbariebelegg for 10 enkeltår i perioden 1957-1973. Arten kan fortsatt stå i området.

Arten er innført på ulike vis som blindpassasjer eller forurensning. Det har vært liten eller ingen egenspredning etter innførsel.

Invasjonspotensialet er lite, med lågeste skår på median levetid og ingen ekspansjon. Arten vurderes fordi vi forventer etablering som følge av klimaendringer.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Timerose vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er trolig litt for varmekrevende til å reprodusere og danne langvarige bestander i Norge, men vi vurderer den på grunn av at den har hatt én langvarig forekomst (kanskje fortsatt) og kan ha potensial for etablering i landet. Den er ikke kjent å ha noen negative effekter og vil neppe sette stort preg på norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje én semi-stabil forekomst, med stor variasjon fra år til år og svært få individer (langt under 50).
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i etablerte bestander.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Klimaendring kan gjøre det lettere for denne arten å etablere mer permanente bestander i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til den optimale kombinasjonen av varme somrer og milde vintrer lengst sør i boreonemoral sone i Norge,

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Prognosene for timerose er ren gjetning. Arten har hatt (og har kanskje fortsatt) én semi-stabil bestand i VA Kristiansand. Hvordan den vil utvikle seg, eller om arten vil forsvinne (eller er forsvunnet), eller om den dukker opp ett eller flere andre steder, er umulig å forutsi. Bare for å legge inn noen gjetninger, anser vi at dersom arten etablerer seg mer permanent i Norge, vil dette skje i de sørligste kyststrøkene (Østfold - Rogaland).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 12 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Timerose har med ett unntak bare hatt tilfeldige funn i Norge. Arten er kommet inn på minst tre hovedmåter, med meget ulikt kronologisk og geografisk mønster. De tidligste funnene er med ballastjord i Oslo 1875 og 1884. Deretter er det et gap på 20 år før den dukker opp igjen ved møller i Oslo 1914-1917. Så nok et gap på 16-20 år før den begynner å bli funnet som ugras i grønnsak- og jordbæråkrer, trolig kommet med gjødsel, såfrø eller planter. Denne "bølgen" har holdt seg fram til i dag, med de siste funnene på 2000-tallet på deponier for kompost og matavfall. Den eneste perioden arten har hatt forholdsvis regelmessige funn, er imidlertid da den kom inn med sojabønner til sojamjølfabrikkene på Øra i Øf Fredrikstad (1968-1994) og Kanalgaten i Vf Larvik (1960-1999), inkludert funn på avfallsplasser noen år etter at sojaimporten opphørte (frøbank). Den har vært etablert med i hvert fall semi-stabil bestand ett sted i VA Kristiansand: i hagen i Torridalsveien 69 med dokumentasjon med herbariebelegg for 10 enkeltår i perioden 1957-1973. Arten kan fortsatt stå i området.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Akershus (ballast) 1875 4
( 4   *  1) 		OsA
1881 1900 Oslo: Søndre Skøyen 1884 4
( 4   *  1) 		OsA
1901 1920 Oslo: Torshov (mølle) 1914 1917 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 Oslo: Tøyen 1933 1934; AA Evje og Hornnes: Dåsnes 1933 8
( 8   *  1) 		OsA,Aa
1941 1960 24
( 24   *  1) 		Øs,Bu,Ve,Va
1961 1980 32
( 32   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va,Nt
1981 2000 20
( 20   *  1) 		Øs,Ve,Va
2001 2016 16
( 16   *  1) 		Øs,Bu,Ve
1875 2016 84
( 84   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa og Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og som forurensning med korn og sojabønner, grønnsakfrø og andre gartnerivarer, trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1875

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 Oslo: Akershus (ballast) 1957 VA Kristiansand: Torridalsvei 69

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hibiscus trionum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1285