Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Helianthus ×laetiflorus strisolsikke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Strisolsikke Helianthus x laetiflorus er en langlevd, flerårig urt med jordstengel og klonal vekst. Den er en fertil og variabel hybridart mellom præriesolsikke H. pauciflorus og jordskokk H. tuberosus, oppstått i USA og spredt til Europa som hageplante. Det er uvisst hvor god frøsetting den har i Norge, men den kan etablere utstrakte kloner på ulike typer skrotemark, gjengroende eng og i forlatte eller dårlig skjøttete parker.

Arten har hatt en nokså langsom og litt ujamn økning som forvillet hageplante i Norge, fra en start i Akershus i 1930 (Nesodden) og 1946 (Bærum) til spredte forekomster fra Østfold, Oslo/Akershus og Drammensområdet i Buskerud sør til Vest-Agder. Den største økningen er etter 2000, og arten blir også stadig oftere å se i hager.

Arten er innført som hageplante og hovedsakelig spredt ut ved dumping av hageavfall, men muligens også med noe frøspredning.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten eablerer seg lett, men nesten alltid på steder der den lett blir fjernet igjen ved inngrep (dumpeplasser og arealer under gjengroing).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Klonene kan bli nokså store, og plantene storvokste, men er likevel av så begrenset utstrekning og antall at de fortrenger lite. Dessuten skjer fortrengningen nesten bare på skrotemark ("sterkt endret fastmark").

Konklusjon

Strisolsikke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er nesten bare etablert på skrotemark i vid betydning, er ikke særlig ekspansiv, og gjør ikke noen påviselig skade.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
45 kjente forekomster (med mørketall kanskje over 200), med ofte stort antall reproduserende skudd (ramets) per forekomst. Arten er langlevd og danner stabile kloner. Den er minst trygg i 60 år, dvs. rødlistekategorien VU, noe som også samsvarer med B2-kriteriet med et estimert forekomstareal på 900 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
135
Nedre kvartil
119
Øvre kvartil
151

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til mer sommervarme deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 180 2 5 8 360 900 1440
Utbredelsesområde (km2) 21800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten synes bare å forvilles og etablere seg på søndre Østlandet og Sørlandet, og vi anslår dette som potensielt utbredelsesområde. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år. Den forvilles forholdsvis lett, men oftest på steder der den lett blir utryddet igjen.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 720 1800 2800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har hatt en nokså langsom og litt ujamn økning som forvillet hageplante i Norge, fra en start i Akershus i 1930 (Nesodden) og 1946 (Bærum) til spredte forekomster fra Østfold, Oslo/Akershus og Drammensområdet i Buskerud sør til Vest-Agder. Den største økningen er etter 2000, og arten blir også stadig oftere å se i hager.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Ak Nesodden 1930 4
( 4   *  1)
OsA
1941 1960 24
( 24   *  1)
Øs,OsA,Va
1961 1980 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1981 2000 28
( 28   *  1)
Sikkert tilstede også i Oslo/Akershus. Øs,Te,Aa,Va
2001 2016 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Va
1930 2016 180
( 180   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Hybridart oppstått mellom to arter i Nord-Amerika: præriesolsikke Helianthus pauciflorus og jordskokk H. tuberosus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1930

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1930 Ak Nesodden: "Nesodden" 1946 Ak Bærum: Kadett-tangen i Sandvika

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Dumping av hageavfall.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Helianthus ×laetiflorus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 23. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1263