Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Galium pumilum parkmaure

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parkmaure Galium pumilum stammer fra Mellom- og Vest-Europa nord til Danmark. Det er en flerårig urt med frøreproduksjon og med noe klonal vekst med jordstengler.

Parkmaure ble først funnet i 1902 i ST Midtre Gauldal, ved jernbanen på Støren, men er ikke gjenfunnet (eller ettersøkt) her. Arten har én senere kjent forekomst i Norge - i Op Ringebu: Årnes - der den først ble funnet i 1984, men trolig har stått lenge. Den har etablert bestand, ble sist dokumentert i 1993, men står trolig fortsatt på plassen. Også denne forekomsten er nær jernbanen og kan ha sammenheng med denne (f.eks. tilsåing av skråninger med utenlandsk grasfrø). Kartet og dataene i Artskart er sterkt misvisende; av de 8 forekomstene i 5 fylker gjelder bare én parkmaure (de andre gjelder den hjemlige arten bakkemaure Galium sterneri).

Arten antas å ha kommet inn som forurensning med såfrø.

Invasjonspotensialet til arten er lite; den har begrenset median levetid, men ingen ekspansjon.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Parkmaure vurderes å ha ingen kjent risiko i norsk natur. Dette skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er funnet to steder, men bare ett av disse antas å fortsatt være intakt. Dette gir en laveste forventede levetid basert på D1-kriteriet, men vi antar et høgt mørketall slik at arten blir EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ingen økning i forekomstareal for arten.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er trolig best tilpasset boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 5 10 4 20 40
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det er ikke stort verken å anta eller anslå her. Vi antar at arten fortsatt er stabil i Op Ringebu: Årnes, og vi har ikke grunnlag for å mene noe om det vil skje noen bevegelse i utbredelse eller forekomster i tida som kommer. Dersom arten er kommet inn med anleggsarbeid rundt jernbanen, og kanskje sent på 1800-tallet (Rørosbanen) og tidlig på 1900-tallet (Dovrebanen), kan den ha en lang rekke uoppdagete forekomster. Vi anslår ingen økning fra dagens forekomstareal (uansett hva det er), men at fylkene på Østlandet og nord til Trondheim kan ha uppdagete forekomster.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 20 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Parkmaure ble først funnet i 1902 i ST Midtre Gauldal, ved jernbanen på Støren, men er ikke gjenfunnet (eller ettersøkt) her. Arten har én senere kjent forekomst i Norge - i Op Ringebu: Årnes - der den først ble funnet i 1984, men trolig har stått lenge. Den har etablert bestand, ble sist dokumentert i 1993, men står trolig fortsatt på plassen. Også denne forekomsten er nær jernbanen og kan ha sammenheng med denne (f.eks. tilsåing av skråninger med utenlandsk grasfrø). Kartet og dataene i Artskart er sterkt misvisende; av de 8 forekomstene i 5 fylker gjelder bare én parkmaure (de andre gjelder den hjemlige arten bakkemaure Galium sterneri).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 ST Midtre Gauldal: nær Støren jernbanestasjon 1902 4
( 4   *  1) 		St
1981 2000 Op Ringebu: Årnes 1984 1993 4
( 4   *  1) 		Op
2001 2016 Trolig til stede i Op Ringebu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom- og Vest-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kan ha kommet inn med utenlandsk såfrø brukt langs jernbanen, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1902

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1902 ST Midtre Gauldal: Nord for Støren stadion 1984 Op Ringebu: Årnes

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Kan være brukt i såfrø til restaurering av jernbaneskråninger.
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Kan være kommet som forurensning i grasfrø.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Galium pumilum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1213