Solidago canadensis kanadagullris

Kanadagullris Solidago canadensis er en 1,5 m høy flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og som har sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og er vindspredte. Arten kommer fra Nord-Amerika og ble tatt med til England i 1648 (Sunding 1989). Fra 1700-tallet er den blitt mye dyrket som prydplante i Europa, også i Norge. Arten er oftest registrert enten på ulike typer skrotemark (avfallsplasser, tomter og næringsarealer, tømmerlager, fortau- og gatekanter, vei- og jernbaneskråninger, åkerkanter, overgang innmark/skog osv.), eller i eng- og gressmark, fukteng o.l. I ett tilfelle er den belagt fra kalkrikt berg, men det er kjent mange slike forekomster (uten at de er belagt). Hvis den inngår i skog, er denne lysåpen.

Det finnes flere gamle belegg av kanadagullris Solidago canadensis: 1762 No Flakstad (trolig Flakstad prestegård, Gunnerus-herbariet, TRH) og 1820-årene Bu Lier: Svangstrand, det første fra en hage, det andre vet vi ikke noe om (man har antatt dette som første funn i norsk natur). Det eldste daterte belegget som muligens er av forvillet plante, er fra 1883 Ak Ås, og fra samme sted rapporteres opplagt forvilling i 1893. Selv om det til enhver tid er et mørketall, ser spredning ut til å ha økt fra 1940-årene. Hovedutbredelsen er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Arten synes være særlig dårlig belagt fra søndre deler av Hedmark og Oppland (Eli Fremstad pers. medd.). Den er funnet til søndre Nordland, men er sjelden i Midt-Norge og på Vestlandet. Formodentlig inngår kanadagullris i Hageselskapets Sortsliste (2005) under betegnelsen "hagegullris", med herdighet 7. Den kan forventes å bli vanligere innenfor det kjente utbredelsesområde og vil kunne utvide dette noe, men på store deler av Østlandet fyller den omtrent sitt potensielle utbredelsesområde både geografisk og økologisk. Det er en tidobling av funn de siste 20 årene. Den er nå en av de mest framtredende av alle fremmede plantearter langs veier og i overlatt kulturmark.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager med frø, noen ganger kanskje med hageutkast; stengeldeler og blad kan også sette røtter (Ingebrigtsen 2016). Kanadagullris har trolig også fulgt med ballastjord, kornimport (forekomster ved møller) og annen handel. Stor egenspredning i norsk natur med vindbårne frø, særlig tydelig langs veier og jernbaner med hurtig trafikk.

Kanadagullris har et stort invasjonspotensiale; den skårer maksimum på median levetid og har høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten invaderer alle åpne naturtyper med frisk til moderat tørr jord. Dette inkluderer også kultureng og semi-naturlig eng, både på sur og basisk grunn. Særlig effektivt invaderer arten overlatt kulturmark og veikanter. Den invaderer også skog, men er lyselskende og blir ikke på langt nær så ekspansiv der.

Arten vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten fortrenger alle andre planter der den trår til, og den forhindrer også etablering av busker og trær. Fortrengningen skjer også i sårbare og sjeldne naturtyper, spesielt semi-naturlig eng på basisk berggrunn med mange truete arter.
Kanadagullris kan trolig sette noe fertilt avkom ved hybridisering med den stedegne arten gullris Solidago virgaurea (Nilsson 1976), og hybridene synes sette noe frukt, dvs. at det er risiko for introgresjon. Dette utgjør en liten økologisk effekt, fordi dette kun påvirker en liten del av norsk populasjon av gullris (såkalt "lokal skala").

Kanadagullris vurderes til svært høy økologisk risiko, en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensiale og store negative økologiske effekter. Arten forekommer i meget store mengder, spesielt på Østlandet. Danner omfattende bestander og inntar ulike åpne naturtyper, som brakklagt eng og annen gressmark med mange truete arter, og utkonkurrere der hjemlige arter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Strahlenkrone’. Navnet behandles som et synonym for ’Crown of Rays’ i Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) som ikke knytter kultivaren til noen bestemt art. Kultivaren har trolig bakgrunn i en eller flere av de tallrike nordamerikanske artene av gullris-slekta. Vi velger å omtale den under kanadagullris for enkelhets skyld. Et nettsted (https://www.baumschule-horstmann.de/shop/exec/product/697/15189/Goldrute-Strahlenkrone.html) angir denne kultivaren som mindre aggressiv enn kanadagullris, og erfaringene fra NMBU tyder på at den ikke sprer seg noe særlig (Eva Vike, pers. obs.). Samme nettsted angir imidlertid at den setter frø og at den sprer seg med utløpere. Vi har ikke nok konkret informasjon til å gjøre en ytterligere vurdering av denne. Erfaringer fra NMBU tilsier at kultivaren ‘Goldkind’ (som trolig hører til kanadagullris) sprer seg effektivt med frø på produksjonsarealer. ‘Goldkind’ markedsføres også med to varemerkenavn, GOLDEN BABY og BABY GOLD (Hoffmann 2010) som i praksis ofte skrives som kultivarnavn. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad denne og andre kultivarer av Solidago har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.